Illustrasjonsbilde, Bjørn Nistad
Del saken
  • 46
  •  
  •  
  •  
  •  

I et innlegg publisert i Resett den 30. desember, skriver Bjørn Nistad at det er problematisk at Helge Lurås har tatt på seg to forskjellige hatter, nemlig redaktørrollen i Resett og samtidig president i Ytringsfrihetsforbundet (YFO). Så langt er vi enige. Men av helt forskjellige grunner.

For det første er det uredelig å blande sammen Resett sin redaksjonelle profil, rettet mot et gitt segment i markedet, med den absolutte rollen som ivaretaker av ytringsfriheten. Det er ingen åpenbar konflikt mellom det å være redaktør for en publikasjon med et spesifikt publikum, og det å være forkjemper for absolutt ytringsfrihet på overordnet nivå. Så lenge man ikke argumenter mot ytringsfrihet, og for andre publikasjoners rett til å skrive det de selv ønsker.

Samtidig er det helt legitimt å ville sørge for at en organisasjon med et gitt formål faktisk lever opp til det den ble startet for, frem til den er etablert på trygg grunn. I motsetning til det Nistad selv argumenterer for, som det er raust av Resett å publisere dersom de selv er for absolutt ytringsfrihet. Men tilbake til det om litt.

Les også: Ytringsfrihetsforbundet utdeler sitt første stipend

I Norge har vi lang tradisjon for at det er representanter for eller fra pressen som har stått på barrikadene for ytringsfriheten. Det er en helt annen sak at vi har beveget oss til et samfunn som er mer i tråd med den gjengse politiske oppfatningen blant journalister. De er mette politisk og vil ikke slåss like hardt for sitt eget idealsamfunn som de en gang gjorde for å oppnå det.

De som engang var deres ideologiske fiender, er nå deres venner og de er trygt plantet på innsiden i den gjeldende samfunnsmessige homøostasen. En tilstand der pressen og deres medarbeidere nyter svært godt av den rollen de selv har, og deres frynsegoder.

Nistad gir uttrykk for at billige retoriske poeng, som at Resett må fremstå som «husblad» for YFO som konsekvens av Lurås sin dobbeltrolle, resonnerer med ham selv. Det resonnerer garantert også blant bermen på Twitter og andre som deler slike oppfatninger, fordi det er for komplisert å holde to tanker i hodet på en gang. Og vi har allerede sett at det brukes for hva det er verdt, også av presumtivt intelligente personer.

Det er derfor tryggest å unngå dette, nettopp fordi folk ikke klarer å skille mellom roller. For politiske ideologer, som lever, projiserer og ånder idelogien sin, vil det være utenkelig at noen klarer å holde hodet kaldt og utføre to forskjellige jobber samtidig som de er prinsipielle.

Den filosofiske zombien finnes, og de vandrer blant oss i hopetall. Og de krever å bli hørt, og lar seg velvillig høre av, helt uten volumkontroll, selv om de selv ikke skjønner hvorfor. Men det føles sikkert godt å sloss mot det onde – til de selv ligger på hoggestabben og ikke skjønner hva som skjedde.

Det fremstår som åpenbart at vi trenger YFO mer enn på mange år. Det begynner å bli noen år siden vi virkelig trengte dem mot datidens kristenmoralister på høyresiden i politikken. Vi trenger beskyttelse mot dem som har det behageligst akkurat nå, der de venstreautoritære går til moralsk angrep på alle som ikke er for selvutslettende patologisk altruisme, for egen vinning.

Men tilbake til Nistad og spesielt to problematiske utsagn:
– Dersom Resett begynte å forsvare ikke bare muslimers, men også muslimske hatpredikanters ytringsfrihet, ville nettavisen miste 95 prosent av sine lesere og gå konkurs.

Nei, dette er ikke korrekt. Eller jeg håper i det minste ikke at det er korrekt. For man har ikke skjønt stort av ytringsfriheten, dersom man bare ønsker å bytte ut en totalitær meningskontroll med en annen, bare fordi det passer ens eget verdensbilde bedre. Jeg mener ikke at Nistad og radikale islamister på noen måte deler politisk ståsted, men den totalitære tanken på at det er greit å påtvinge andre sitt eget verdenssyn og utelukke eller forby andre.

For dersom Resett skulle miste 95% av sine lesere fordi man forsvarer noens rett til å ha, og ytre meninger man sterkt misliker, så har ikke Resett livets rett som endringsagent i samfunnet. Da blir det kun et dogmatisk ekkokammer, der de eneste ytringer som kan fremmes eller forsvares er de som ikke skaper emosjonelle reaksjoner blant leserne. Og dermed forbli evig irrelevant i Overton-vinduets ytterkant, uten støtte eller påvirkningsmulighet.

Men tilbake til Nistad igjen
– Å forsvare den rene ytringsfrihet uavhengig av hvem som ytrer seg og hva ytringene måtte bestå i, er etter min mening ikke bare praktisk umulig, men umoralsk.

Nei, det er ikke praktisk umulig. Det er kanskje praktisk umulig samtidig som man opererer i et dogmatisk og lukket fora, men slike fora er verdiløse på metanivå. I den ekte verden, der ingen mennesker deler nøyaktig de samme meningene og tankene derimot, er det ikke vanskelig å forsvare.

Det eneste umoralske her er tanken om at de som faller utenfor min ideelle verden, om jeg får kontrollen, har det bedre enn dem som faller utenfor de andres verden om de får kontrollere den.

Det er vanskelig å tolke disse utsagnene på noen annen måte enn at Nistad ønsker en form for meningskontroll for at han selv skal kunne få et idealsamfunn, fritt fra å plages av andre han ikke liker. Det er ren tribalisme. Andre, som meg selv, ønsker bare et samfunn fritt fra at andre skal bestemme hva jeg kan ytre og tenke, uansett hvor lite populært det er.

For i et fritt samfunn må det være slik at de beste ideene og de beste argumentene på sikt vinner. Og at de dårlige går konkurs. Ikke en kamp om å kontrollere statens maktmidler for å tvinge andre inn i sin egen idealverden.

Den beste måten å gjøre det på er å sikre at vi har lover og systemer som fratar staten som institusjon mulighet til å ha noen mening om hva som er greit å ytre og som forsvarer av ytrings- og tankefrihet som en fundamental menneskerettighet. Ikke å drive autoritær, politisk kamp for å kontrollere den med formål å begrense andres rettigheter.

Ingen har tatt livet av flere enn autoritære stater, som samtidig bedrev meningskontroll. Og all erfaring tilsier at dersom kontrollmekanismene eksisterer, så vil de også bli brukt. Sakte men sikkert, så ingen merker det før det er for sent. Og vi er på vei dit nå.
Da er å nekte islamister ytringsfrihet det største blindsporet noen sinne og kun et indirekte argument for total kontroll. Ingen bør ta det agnet, for alternativet er langt verre.

Resett er en dugnad og trenger lesernes hjelp. Donasjoner fra dere holder hjulene i gang. Tusen takk!

  • kr
Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
SMS: Støtt oss med et fast beløp på 59 kr pr måned ved å sende “Resett fast” til 2474
SMS: Støtt oss med et enkeltbeløp på 200 kr ved å sende “Resett” til 2474
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 46
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]