Av en uttalelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) til Resett fremgår det at norsk lov forbyr «usaklig forskjellsbehandling», for eksempel på utleiemarkedet. Uttalelsen kommer etter en nyhetsrapport om eksplisitt diskriminering av ikke-muslimer i en utleieannonse.
Torsdag rapporterte Resett om en utleieannonse i en Facebook-gruppe, der det fremkom at annonsøren ikke ønsket ikke-muslimske leietagere. Annonsen gjaldt en bolig i Oslo, og ble lagt ut i Facebook-gruppen KJØP, SALG OG BYTTE AKERSHUS for noen dager siden.
Et medlem i den lukkede gruppen så posten, og meldte så ifra til en av gruppens administratorer, som så slettet innlegget. Deretter kontaktet medlemmet Resett. Vedkommende har henvendt seg til andre medier også, uten at noen av disse har ønsket å skrive om saken.
Nå kommer Likestillings- og diskrimineringsombudet på banen. Mads Harlem er avdelingsleder i ombudet, og han presiserer overfor Resett at denne typen diskriminering er «usaklig» og forbudt.
– Diskrimineringslovverket forbyr usaklig forskjellsbehandling på grunn av blant annet religion og livssyn. Det vil i utgangspunktet være i strid med diskrimineringslovverket å skrive at man kun ønsker å leie ut en bolig til personer som tilhører en bestemt religion, sier Harlem.
Selv om det i utgangspunktet er forbudt å diskriminere potensielle leietagere på grunn av religion, så er det ikke sikkert at det er straffbart, når det gjelder utleie av egen privatbolig.
– Det står i straffeloven § 186 at det kan være straffbart å nekte noen en vare eller tjeneste på grunn av religion og livssyn. Denne bestemmelsen omfatter, slik vi forstår den, bare utleie som skjer i ervervsmessig virksomhet. Private forhold som for eksempel utleie av egen bolig omfattes ikke, opplyser Harlem.
Videre forteller avdelingslederen at enhver sak må vurderes individuelt, og at det ikke finnes klare, fastsatte grenser.
– Når er det greit å diskriminere?
– Forskjellsbehandling som er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende er lovlig. Det finnes ingen klar grense her, og enhver sak må vurderes konkret, sier Harlem avslutningsvis.