USA og Taliban er i prinsippet enige om rammeverket for en fredsavtale, bekrefter president Donald Trumps spesialutsending Zalmay Khalilzad.
– Vi har utarbeidet utkast til rammeverk som det må arbeides mer med før det kan resultere i en avtale, sier Khalilzad i et intervju med The New York Times i Kabul.
– Taliban har, til vår glede, forpliktet seg til å gjøre det som trengs for å hindre at Afghanistan noensinne blir et tilholdssted for internasjonale terrorgrupper eller terrorister, sier han.
En høytstående amerikansk tjenestemann, som uttaler seg anonymt av hensyn til forhandlingene, sier til avisen at Talibans ledelse nå skal vurdere om de skal gå med på USAs krav om å slippe den afghanske regjeringen til ved forhandlingsbordet.
Taliban-ledelsen skal også diskutere når en eventuell våpenhvile kan tre i kraft, samt hvordan denne skal formuleres i en endelig fredsavtale.
Taliban-kilder opplyste lørdag til Reuters at det er oppnådd enighet om utkast til en avtale som går ut på at USA trekker sine styrker ut av Afghanistan innen 18 måneder.
Dette er ikke bekreftet fra amerikansk hold, og Taliban-talsmannen Zabihullah Mujahid understreket i helgen at en tidsplan for amerikansk tilbaketrekning er en forutsetning for å å komme fram til enighet om en avtale.
USA har i flere år forsøkt å forhandle fram en avtale med Taliban, som i dag står sterkere enn på lenge i Afghanistan.
Da president Donald Trump før jul varslet at han ville hente hjem rundt halvparten av USAs 14.000 soldater fra landet, ble det fortgang i samtalene som pågår i Qatar.
Afghanske myndigheter har lenge ønsket å forhandle med Taliban, men opprørerne har nekte og gjort det klart at de bare vil snakke direkte med USA, ikke via «løpegutter».
Afghanistans de facto statsminister Abdullah Abdullah har ikke lagt skjul på sin frustrasjon over dette.
– Man kan ikke ha en fredsprosess via stedfortredere, sa han rett før helga.
President Ashraf Ghani misliker også sterkt å måtte følge forhandlingene fra sidelinjen og avviste mandag at det er gjort «betydelig framgang» i forhandlingene, slik Khalilzad hevder.
– Jeg oppfordrer Taliban til å vise sin afghanske vilje, og godta afghanernes krav om fred, og å starte seriøse samtaler med den afghanske regjeringen, sa han i en TV-tale.
– Vi ønsker fred, vi ønsker det raskt, men vi ønsker en plan, sa Ghani.
Den afghanske presidenten forsikret deretter sine landsmenn om at ingen fredsavtale er mulig uten hans og regjeringens medvirkning.
– Vi er fast bestemt på å bringe fred og forhindre mulige katastrofer. Det er visse verdier som er udiskutable, som nasjonal enhet, nasjonal suverenitet og territoriell integritet, sa han.
Ghani la i fjor selv fram et utkast til fredsplan, som åpnet for at Taliban kunne bli en del av det politiske liv i landet.
Opprørerne svarte ikke på utspillet, men la ned våpnene i tre dager i juli i anledning id al-fitr, avslutningen på den muslimske fastemåneden ramadan. Dette er til dags dato den eneste våpenhvilen de har gått med på.
Fakta om krigen i Afghanistan:
* I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepet, sto USA i spissen for en invasjon som styrtet det afghanske Taliban-regimet og hjalp en opprørsallianse til makten.
* USA og deres NATO-allierte hadde på det meste over 150.000 soldater i landet.
* NATO avsluttet sine kampoperasjoner i Afghanistan i 2014. Gjennom støtteoperasjonen Resolute Support Mission har forsvarsalliansen imidlertid fortsatt rundt 7.500 soldater i landet.
* USA hadde ved årsskiftet rundt 14.000 soldater i Afghanistan, men president Donald Trump har varslet tilbaketrekking av rundt halvparten innen sommeren.
* Norge har i dag om lag 60 spesialsoldater i Afghanistan. Regjeringen har besluttet at dette antallet skal videreføres ut 2019.
* Krigen i Afghanistan har anslagsvis kostet over 110.000 mennesker livet, blant dem 2.400 amerikanske soldater.
* Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge UNHCR registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1 million afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan.