Helikopteranskaffelsen er både en tragedie og en katastrofe, men NH90 er fortsatt det beste helikopteret for Norge, mener forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
– Å si tragedie og katastrofe er dekkende. Det er beskrivende for en 20 år lang prosess der vi ikke har fått helikopterkapasiteten vi skulle ha, sa Høyre-statsråden da han møtte til høring i Stortinget mandag.
De 14 helikoptrene skulle vært på plass i 2008, men bare åtte er levert og seks av dem kan bare brukes til trening. Det blir dessuten langt dyrere å drive og vedlikeholde helikoptrene enn først antatt.
Mandag var det åpen høring om saken i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Bakke-Jensen ville ikke svare på spørsmål om han er enig i beslutningen fra 2012, da den daværende rødgrønne regjeringen opprettholdt kontrakten med leverandøren NHIndustries.
Men han gikk langt i å framsnakke det utskjelte helikopteret. NH90 er det som er best egnet som maritimt helikopter, hevder han.
– Vi vet at det er et svært godt helikopter for Norge, sier han, men tar forbehold om at leverandøren klarer å levere i tråd med kravene.
– Er du enig i at en i etterpåklokskapens lys kunne klart seg med Folkevogn og ikke Rolls-Royce? spurte saksordfører Hans Fredrik Grøvan (KrF).
– Det handler ikke om en har bestilt Rolls-Royce, men et helikopter som er godt egnet til å leve opp til kravene norske myndigheter har stilt, svarte forsvarsministeren.
Forsvaret regner nå med å måtte bruke 470 millioner kroner ekstra i vedlikeholds- og driftskostnader årlig. Bakke-Jensen håper det er mulig å få ned disse kostnadene.
– Det er ingen grunn til å være skråsikker på at dette kommer til å gå bra. Noen utpreget tillit til leverandøren er det ikke, sier han.
Forsvarssjefen ser lys i tunnelen for NH-90-helikoptrene, men én stor utfordring gjenstår: Å få tak i nok reservedeler til maskinene.
– Reservedelene er den kritiske biten i øyeblikket, fremholder forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overfor NTB.
Han forklarte seg mandag i en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om anskaffelsen av nye NH-90-helikoptre til Forsvaret.
– Etterslepet på vedlikeholdet skyldes hovedsakelig det. Én ting er at vedlikeholdet tar mye lengre tid. Men hvis vi ikke har reservedeler å bytte ut, kommer vi ikke videre – vi får ikke fullført vedlikeholdet.
– Og hva er konsekvensen hvis reservedelene uteblir?
– Da har vi ikke operative helikoptre, er Bruun-Hanssens korte svar.
Forsvarssjefen viser til at det nå er satt av penger til å øke Luftforsvarets driftsorganisasjon for å håndtere vedlikeholdsutfordringen. Nasjonene som har kjøpt samme helikopter som Norge, presser nå på leverandøren NHI for å få selskapet til å øke produksjonen og distribusjonen av deler.
– Jeg har god tro på at vi skal få det til, men trygg tør jeg ikke være, sier Bruun-Hanssen.
De siste prognosene viser at vedlikeholdet årlig kommer til koste 470 millioner kroner mer enn først antatt.
Stortinget vil i høringen ha svar på hvordan helikopterprosjektet kunne gå over så lang tid og med så dårlige leveranser, uten at noen satte foten ned.
De 14 NH90-helikoptrene som Forsvarsdepartementet vedtok å kjøpe i 2001, skulle leveres i årene 2005–2008. Ti år senere har Norge fått åtte maskiner. Seks av dem kan bare brukes til trening.
Først i 2022 er siste leveranse planlagt, selv om ingen i dag kan si det med sikkerhet heller.
– Etter min vurdering er det leverandøren NHI som er hovedårsaken til utfordringene med anskaffelsen og innfasingen av helikoptrene. Manglende evne til å levere på tid og kvalitet har vært et tilbakevendende tema siden 2004, sa forsvarssjefen.
Under høringen fikk kontrollkomiteen høre mange alarmerende tall: helikopteret finnes i 27 ulike varianter, behovet for reservedeler er 15 ganger så stort som antatt, 800 avvik ble avdekket da det første helikopteret kom i 2011, og helikopteret har bare hatt 20–25 prosent av forventet tilgjengelighet i Norge.
Riksrevisjonens gjennomgang i fjor høst av investeringen er utgangspunktet for høringen. Svikt helt fra starten har fått alvorlige konsekvenser, både økonomisk og operativt, ifølge revisjonen. Rapporten viser at Forsvaret og skattebetalerne har brukt 8 milliarder kroner på noe som ikke er blitt levert.
Saksordfører Hans Fredrik Grøvan (KrF) har mange spørsmål han vil ha svar på.
– Hvordan er det mulig at et prosjekt som har gått over så lang tid og med så dårlige leveranser, skal kunne passere gjennom, uten at noen setter foten ned og tar de nødvendige, gjerne ubehagelige, beslutningene for å rydde opp i dette? sier han til NTB.
– Det er en kritikk som rammer alle som har vært involvert i dette prosjektet, konstaterer Grøvan.
Grøvan vil vite hvordan ansvarslinjene har vært, hvem som har hatt ansvaret for beslutningene og hvor tett politisk ledelse har vært på Forsvaret når det gjelder beslutningsprosessene.
Forsvarsministrene som må svare for skandalekjøpet, er Bjørn Tore Godal (Ap), Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap), Grete Faremo (Ap), Espen Barth Eide (Ap), Ine Eriksen Søreide (H) og sittende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Kristin Krohn Devold (H) kommer av praktiske årsaker til en egen del to av høringen onsdag 6. februar.