Juryen i Borgarting lagmannsrett har frifunnet politimannen Eirik Jensen for medvirkning til smugling av hasj, men funnet ham skyldig i grov korrupsjon.
Fagdommerne har satt frifinnelsen fra tiltalepunktet om medvirkning til narkotikasmugling til side, slik at Jensen-saken etter alt å dømme må behandles på nytt i lagmannsretten. Dette er en hån mot sunt folkevett og rettssikkerheten.
Å frifinne Eirik Jensen for medvirkning til narkotikasmugling og samtidig å dømme ham for korrupsjon kan virke selvmotsigende siden de to tiltalepunktene utvilsomt henger sammen. Burde ikke Jensen ha vært blankt frifunnet eller dømt på begge tiltalepunktene?
En rimelig tolkning av juryens opptreden er at et flertall av jurymedlemmene oppfatter Eirik Jensen som mer eller mindre skyldig i det han er tiltalt for, men at de oppfatter 21 års fengsel som en urimelig hard straff for medvirkning til smugling av hasj og korrupsjon, og at de derfor velger å finne Jensen skyldig på bare det minst alvorlige av tiltalepunktene, med et par års fengsel som sannsynlig resultat.
Les også: Eirik Jensen skyldig i korrupsjon, men frikjent for hasjsmugling
At vanlige borgere på denne måten kan avgjøre ikke bare skyldspørsmålet, men også straffeutmålingen ut fra sine forestillinger om rett og galt er faktisk hensikten med juryordningen.
Juryordningen har medvirket til å forhindre at folk har blitt dømt til straffer som er i strid med vanlige menneskers rettsbevissthet. Et typisk eksempel er voldtektssaker.
En 17-årig gutt kan risikere å bli tiltalt for voldtekt etter å ha hatt sex med en jevnaldrende jente i fylla. For vanlige mennesker virker det urimelig at en unggutt skal dømmes til flere års fengsel for noe det knapt er mulig å si hvem som var skyldig i, dersom det i det hele tatt gir mening å snakke om skyld. Og juryen svarer derfor med å frifinne gutten for voldtektsanklagene.
Denne type frifinnelser har provosert kvinnesaksaktivister som ikke bare har presset lovgiverne til å innføre drakoniske straffer i såkalte sovevoldtektssaker, men også til å oppheve hele juryordningen.
Juryordningen ble innført i Norge i 1887 som et ledd i Venstres demontering av embetsmannsstaten. I 2017 vedtok Stortinget å erstatte juryordningen med en såkalt meddomsrett der fagdommere og lekfolk i fellesskap avgjør både skyldspørsmålet og eventuell straff. Fagjuristene ble dermed styrket på bekostning av vanlige borgeres evne til å bestemme utfallet av rettssaker.
Heretter vil 17-årige gutter som gjør noe dumt i fylla, og ukonvensjonelle politifolk som Eirik Jensen kunne dømmes til langvarige fengselsstraffer i strid med vanlige menneskers rettsoppfatning.
Les også: Eirik Jensen: – Vi er i ferd med å få et tannløst politi
Hvem som vil bli de neste ofrene for jurist- og politistaten vi nå ser vokse frem, er ikke godt å si. En mulig gruppe av ofre er personer som sier eller skriver noe ubetenksomt, som vil kunne risikere å bli tiltalt og dømt for hatkriminalitet.
Politiet har til nå vært forsiktige med å ta ut tiltale for hatefulle ytringer. En grunn til dette er trolig at politijuristene vet at vanlige mennesker misliker at folk trekkes for retten fordi de har sagt eller skrevet noe dumt, som gjerne kan være en klumsete formulering av tanker store deler av befolkningen deler, og derfor kan tenke seg å frifinne folk fra anklager om hatkriminalitet.
Men når juryordningen er opphevet, og sterke pressgrupper krever et oppgjør med den såkalte hverdagsrasismen, vil vi kunne få en økning i antallet tiltaler for rasisme og hatkriminalitet.
Les også: Vi trenger ingen lov om hatkriminalitet
Juryordningen er avviklet. Politikerne, godt assistert av diverse pressgrupper, har fått det som de vil. Og vanlige mennesker har blitt mer maktesløse. Profesjonelle dommere og politijurister skal heretter herske i rettssalene. Som en gest i det som trolig vil bli den siste rettssaken her i landet der vanlige mennesker har myndighet til å avgjøre skyldspørsmålet, kunne fagdommerne latt juryens frifinnelse av Eirik Jensen for tiltalepunktet om medvirkning til smugling av narkotika blitt stående.
Men nei. Urokråken Eirik Jensen skal tas og dømmes til en fengselsstraff som er 5–6 ganger så hard som straffen du får dersom du utøver grov vold mot en person og skader vedkommende for livet