Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Jon Engen-Helgheim. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Del

I 2017 ble det utbetalt 6,6 milliarder kroner i sosialhjelp i alt. Over halvparten gikk til innvandrere. 

Mellom 2013 og 2017 økte utbetalingene til sosialhjelp med snaue 1,6 milliarder, eller 28 prosent i løpende priser. På samme tid har antall sosialhjelpsmottakere økt fra 120 775 til 132 659. Altså har antallet som mottar sosialhjelp økt med om lag 10 prosent på disse fire årene. Dette kommer frem i ny statistikk fra SSB. 

Det fremgår av statistikken at 56 prosent av utbetalingene til sosialhjelp gikk til innvandrere i 2017. Ser man nærmere på ulike innvandrergrupper, blir det imidlertid tydelig at det særlig er innvandrere fra Afrika og Asia som skiller seg ut, med høye forekomster av mottakere.

Av 747 000 innvandrere i Norge i 2017, hadde 30 prosent bakgrunn fra Asia, og 13 prosent fra Afrika. Til sammen utgjør afrikanere og asiater 43 prosent av alle innvandrere i Norge. Av all sosialhjelp som ble utbetalt til innvandrere i 2017, gikk likevel hele 86 prosent til disse to landbakgrunnsgruppene.

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Husk at du også hjelper Resett når du kjøper fra våre annonsører

Det er særlig i Oslo overvekten av innvandrere på sosialhjelp er stor. Av 132 659 sosialhjelpsmottakere i 2017, bodde 19 907 personer i Oslo. Det vil si at 15 prosent av alle landets sosialhjelpsmottakere bor i hovedstaden. 63 prosent av sosialhjelpsmottakerne i byen hadde innvandrerbakgrunn. I Oslo mottar innvandrere 71 prosent av all sosialhjelp som utbetales.

Les også: FNs generalsekretær om migrasjonsavtalen: – Industriland trenger mer innvandring for å overleve

Sammensatte årsaker

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim forteller Resett at årsakene til at afrikanere og asiater er overrepresenterte som sosialhjelpsmottakere er sammensatte, og at innvandringens størrelse og utforming er avgjørende

– Det har med utdanning, kvalifikasjoner og kultur å gjøre. Men uansett årsak, så er det sånn det er. Kostnadene for samfunnet er enorme, og da må man gjøre noe for å få slutt på det. Det er først og fremst antall innvandrere som kommer som påvirker dette. 

Arbeidslinjen

Helgheim mener at man oftere bør bruke aktivitetsplikt, for å unngå at folk blir sittende passive, mens de mottar offentlige ytelser.

– Vi må bruke aktivitetsplikt. Det har hatt en god effekt i de kommunene der det er prøvd ut. I Drammen halverte vi antall sosialhjelpsmottakere mellom 18 og 25 år på bare ett døgn. Det gjorde vi ved å sette opp en plakat ved NAV der det stod at unge, arbeidsføre som trengte hjelp, kunne møte opp hos Kirkens bymisjon, som hadde en avtale med kommunen om aktivitetstilbud, sier Frp-politikeren.

Ifølge Helgheim er stortingsflertallet ikke særlig begeistret for å innføre tiltak som stimulerer folk til å arbeide mer.

– Å knytte aktivitetsplikt til offentlige ytelser, det er noe vi må gjøre mye mer av. Vi må styrke arbeidslinjen. Det er for enkelt å sitte passivt og motta forskjellige stønader. Vi trenger flere incentiver til å få folk i arbeid, og da må det til både myke og harde tiltak. Men, flertallet på Stortinget er tradisjonelt veldig skeptisk til å innføre tiltak som stimulerer folk til å jobbe mer.

Les også: Innvandrere fra Afrika og Asia mottar 48 % av all sosialhjelp, men de reelle tallene er enda høyere

Pengesluk

Stortingsrepresentanten tror ikke at det er mulig å utradere forskjellen mellom innvandrere og nordmenn hva gjelder sysselsetting og mottak av velferdsytelser, slik utviklingen har vært de siste tiårene.

– Jeg tror ikke det oppnåelig å lukke det gapet, men det har med hvem som kommer som innvandrere å gjøre. Som utviklingen har vært, er det ikke mulig å jevne ut forskjellene mellom innvandrerne og den øvrige befolkningen, slår Helgheim fast.

Han understreker at man må akseptere at de som innvandrer til Norge som flyktninger, fordi de trenger hjelp, nok aldri vil kunne bidra like mye som den øvrige befolkningen. Dette går bra dersom de ikke blir for mange, mener politikeren.

– Om vi har en fornuftig innvandringspolitikk, og tar imot noen få til Norge som ikke kan hjelpes andre steder, slik Frp vil, må vi akseptere at disse innvandrerne ikke kommer til å bidra like mye som den øvrige befolkningen. Det går greit om de er få, men vi er ikke i nærheten av dette i dag. Det er blitt et pengesluk som aktivt holder de mest utsatte utenfor. Asylinstituttet er blitt et system for flytting av store folkemengder, snarere enn et system som ivaretar de svakeste, sier Helgheim, og legger til:

– Skal innvandring være et virkemiddel for å hjelpe flyktninger, må man være pinlig nøyaktig.

Systemet bidrar til fordommer

Frp-politikeren tror at dagens system bidrar til å øke fordommene mot innvandrere, og synes det er synd at dette skal gå utover innvandrere som faktisk yter en innsats.

– Når 71 prosent av all sosialhjelpen i Oslo går til innvandrere, er det noe alvorlig galt med systemet. Vi stimulerer enkelte grupper til å leve i utenforskap. På grunn av måten vi har innrettet systemet på, øker også motviljen mot innvandrere. Jeg kjenner mange innvandrere som virkelig jobber og står på, og som utgjør en forskjell. De opplever at de møter veggen, fordi vi har et system som legger opp til passivt mottak av velferdsytelser. Det øker i sin tur fordommene mot innvandrere, og det er synd når dette går utover de som yter en innsats og gjør så godt de kan, sier Helgheim avslutningsvis.


Del