Sosialhjelpsutbetalingene var i 2017 på 6,6 milliarder kroner. Innvandrernes andel av utbetalingene for landet under ett er 56 prosent og domineres sterkt av dem med landbakgrunn fra Afrika og Asia, skriver Statistisk sentralbyrå i en ny oppdatering.
Afrika skiller seg ut
Også tidligere analyser av sosialhjelpsmottakere har vist at Afrika og Asia er regioner som har høy andel sosialhjelpsmottak. Men i rene forholdstall skiller Afrika seg ut. I 2017 var det mer enn dobbelt så mange innvandrere fra Asia som fra Afrika i befolkningen, mens tallet på sosialhjelpsmottakere fra de to regionene var nesten likt. «Forekomsten av sosialhjelp per innbygger var altså, når vi ikke kontrollerer for alderssammensetning, mer enn dobbelt så høy i gruppen med landbakgrunn Afrika,» skriver SSB.
86 % av innvandrernes sosialhjelp utbetales til personer med bakgrunn fra Afrika og Asia, totalt mottar disse to landgruppene derfor 48 % av alle utbetalinger. Innvandrerne har også relativt lengre stønadstid.
Les også: Tidligere journalist i Finansavisen: Ikke-vestlig innvandring koster om lag 250 milliarder årlig
Av de ca. 133.000 som mottok sosialhjelp i 2017, bodde nesten 20.000 av dem i Oslo – og godt over halvparten av dem hadde innvandrerbakgrunn.
– I Oslo mottar innvandrere 71 prosent av all sosialhjelp som utbetales, skriver SSB.
Men ikke alle ytelsene er inkludert i disse tallene. For innvandrerne mottar også andre ytelser med tilsvarende funksjon som «avlaster sosialhjelpen». Dette gjelder især introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger, men også kvalifiseringsprogrammet, der 60 prosent av deltakerne er innvandrere, skriver SSB.
– Hele 197 kommuner betaler i tillegg ut livsoppholdsytelser (især til flyktninger) etter kommunalt reglement. Slike ytelser er ikke inkludert i sosialhjelpsutgiftene selv om dette er ytelser som skal gå til grunnleggende behov på lik linje med sosialhjelpen. Bildet av innvandreres forbruk av sosialhjelp er dermed sammensatt. Det er viktig å skille mellom forbigående utgiftsbehov knyttet til ankomst- og etableringsfase, og mer langvarige behov knyttet til utfordringer ved integrering, heter det i rapporten.