En gruppe forskere ved Københavns Universitet, under ledelse av professor Anders Wivel og lektor Rasmus Mariager, har undersøkt Danmarks krigsdeltakelse i Irak, Afghanistan og Kosovo.
– Damarks militære engasjement avspeiler generelt de politiske beslutningstakernes vilje til å imøtekomme USAs ønske om militære bidrag, konkluderer de i sin rapport.
Beslutning om å sende danske soldater i krigen blir tatt etter uformelle drøftelser mellom et fåtall personer, og regjeringen har ved en rekke anledninger holdt tilbake viktige opplysninger overfor Folketinget, slås det videre fast.
Danmarks folkevalgte hadde derfor et ufullstendig bilde av situasjonen i landene de var med på å sende soldater til, konkluderer forskerne, som mener beslutninger om å gå til krig krever større politisk legitimitet og bedre forankring enn det som har vært tilfellet.
– Jeg er overrasket over hvor få som beslutter at Danmark skal i krig. Reelt sett er det bare statsministeren, utenriksministeren og toppembetsmenn, som er i dialog med amerikanske aktører, sa Rasmus Mariager under framleggelsen av rapporten.
– Skiftende regjeringer har en minimalistisk informasjonsstrategi overfor utenrikskomiteen i Folketinget, som blir trukket med i prosessen svært sent, typisk først etter at man har sagt til sine alliansepartnere hva man kan tenke seg å bidra med, heter det i rapporten.
Danmarks beslutning om å delta i krigen i Irak ble først og fremst drevet fram av daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen, som sluttet opp om USA, konstaterer forskerne.
– Han var ikke særlig åpen om den politiske prosessen, slår de fast.
Fogh Rasmussen forpliktet seg ikke til definisjoner som kunne ha innskrenket regjeringens handlingsrom, og nektet å svare på det han omtale som hypotetiske spørsmål, heter det.
Fogh Rasmussen avviser kritikken og nekter for å ha holdt opplysninger tilbake fra Folketinget, eller for å ha pyntet på informasjon før den ble gitt videre til de folkevalgte.
– Jeg har i hvert fall ikke selv sittet og pyntet på noen av de vurderinger jeg har fått, sier han.
– Selv om det måtte være opplysninger som ikke er gitt videre til Folketinget, så må det stå klart for alle og enhver at det å gå inn (i krig) selvsagt vil ha konsekvenser, og det vil også ha konsekvenser om man ikke gjør det, sier han.
Fogh Rasmussen ble senere generalsekretær i NATO, en post han i 2014 overlot til Jens Stoltenberg, som selv har fått tilsvarende kritikk for beslutningen han som statsminister tok om å sende norske jagerfly til Libya.
52 danske soldater har mistet livet under tjeneste i Kosovo, Irak og Afghanistan, 43 av dem i kamphandlinger. Over 200 er såret i kamphandlinger eller har kommet til skade på annet vis, ifølge Politiken.
Partiene SF og Enhedslisten krever at Folketinget oppretter en granskingskommisjon på bakgrunn av rapporten som ble lagt fram tirsdag.
– Det er rystende hvor lite skiftende regjeringer har involvert Folketinget i de tunge beslutningene om dansk krigsdeltakelse, SFs Holger K. Nielsen.
Det er ikke tilfredsstillende at de bevisst har informert Folketinget så lite som mulig, sier han.
– Det er helt tydelig at Fogh-regjeringen holdt tilbake opplysninger før Irak-krigen, og at sannheten ble fordreid overfor Folketinget, sier Enhedslistens Eva Flyvholm.