Menneskers daglige liv har alltid vært styrt av overtro. Som forlegger har jeg selv utgitt en rekke bøker om temaet, folk liker å lese om gamle dagers merkelige og ofte bisarre utslag av overtroen.
Alle som leser disse tekstene i dag vet at det handler om fiksjoner, eller sagt på en folkelig måte, dikt og forbannet løgn. Overtroen er gjerne knyttet til naturmysterier, til religion eller til gammel gudetro. Og ikke minst, til solen og andre himmellegemer. Det vi vet gjennom folkeminnene er at overtroen til alle tider påvirket folks dagligliv; innhøsting, fiske, familieforhold, giftemål – absolutt alt.
Overtroen sitter i hodet, som menneskeskapte forestillinger. Det samme med den nye klimavarianten av overtro, og angsten som driver den frem. Klimaet dyrkes nærmest som en dommedagsreligion, med skremselsbilder og frykt. Avgjørende effekter for å påkalle oppmerksomhet og piske opp et folkelig raseri som igjen kan anvendes mot myndighetene, med begrunnelsen at de ikke har forstått alvoret.
Nobels fredspris
Helt siden Al Gore lanserte sin skrekkfilm i 2006, «En ubehagelig sannhet», om global oppvarmings katastrofale konsekvenser for menneskeheten, har klimaet blitt en formidabel pengemaskin for en globalistisk maktelite, og selve drivkraften for globalismens mål, en overnasjonal verdensorden der den politiske og økonomiske eliten skal ha styringen.
Norge var raskt ute med å tildele Nobels fredspris (2007) til en tvilsom person med bånd til Clintons mafialignende system. Al Gore påberoper seg alltid å ha varslerens rolle, men i virkeligheten er han en kynisk og beregnende spekulant, som har surfet høyt på det norske Nobel-bidraget.
Klimaspørsmål er en ren politisk aktivitet som nå setter store ressurser inn på å bygge ned demokratiet – ikke minst ved å eliminere ytringsfriheten.
Kongefamilien tar politisk standpunkt
Etter grunnloven skal kongehuset være upolitisk, det gjelder Norge, Sverige og Danmark. Men for «klimasaken» brytes alle regler, og ingen protesterer. Det at kongehusene deltar i politiske kampanjer for angivelig å bedre klimaet er et grovt overtramp. Et svært betenkelig brudd med den demokratiske tradisjonen.
Medlemmer av kongehusene inviteres på foredrag og seminarer av den korrekte politiske eliten, gjerne via FN og EU. De stiller villig opp og lar seg ukritisk indoktrinere. Dermed bidrar de også til å spre skrekk og frykt i folket. I tillegg vet vi at klimaeventyret vil koste skattebetalerne enorme beløp og utgjøre en risiko for at levestandarden settes flere tiår tilbake. Man kan undres om kongehuset har vurdert dette mulige utfallet.
Hvorfor ser vi ingen samfunnsdebatt om hvilke roller kongehuset og dets medlemmer kan ha i samfunnet og om den snikpolitiseringen av kongehuset som nå er i gang?
Kong Harald er åpenbart bekymret for klimaet, og advarer mot handlinger som kan ødelegge klimaet på jorden. Mens Kongen mener det vil bli vanskelig å reversere klimaendringene, tror Kronprins Haakon at vi vil klare å løse klimaproblemene. Kronprinsen har uttalt seg mer enn tydelig om FNs klimapanel og er blitt en støttespiller for denne globalistiske maktgruppen. Han har med stort engasjement deltatt i flere kampanjer for et «klimavennlig Norge».
Prinsesse Märtha Louise engasjerer seg også i klimasaken. Hun har lagt ut en video fra «World Economic Forum», hvor den svenske skoleeleven Greta Thunberg taler til noen av verdens mektigste ledere.
«Greta Thunberg er min nye superhelt», sier kronprinsessen og gir dermed sin støtte til klimaaktivistenes grove misbruk av barn i klimapropagandaen.
Også svenskekongen er engasjert
Den svenske kongefamilien er svært engasjert i klimadebatten, ifølge dem selv, og deltar i internasjonale miljømøter. Kong Carl Gustaf har flere ganger i riksdagen og i juletaler appellert om tiltak mot den globale oppvarmingen. Svenskekongen har blant annet uttalt:
– Det er vår generasjons skjebnespørsmål å avklare hvordan våre levemåter påvirker miljøet.
Før Paris-møtet fikk kongen stor oppmerksomhet etter uttalelser om at man burde forby badekar. Et badekarforbud skulle altså være et passelig kongelig bidrag for å påvirke klimaet på en gunstig måte. Naiviteten kjenner ingen grenser, selv på høyeste hold.
Samtidig vet vi at svenskekongen, med Säpos beskyttelse, raser frem på motorveien i 160 km/t i en gul Porsche eller rød Ferrari i total forakt for trafikkreglene. Fart er kongefamiliens og elitens privilegium.
Sveriges rikeste og mektigste tar seg friheter på tvers av svensk likhetstenkning og fordelingsfilosofi, feminisme og humanisme. Underlig nok godtas denne dobbeltmoralen stilltiende av den svenske befolkningen.
Kronprinsesse Victoria lider av klimaangst, fortalte hun selv til Expressen i 2018, der overskriften var «Victorias kamp i FN – for klimaet». Kronprinsessen var tildelt rollen som ambassadør for FN, der hun hadde et spesielt ansvar for å løfte frem klimaspørsmålet.
Det er vel sannsynlig at FNs generalsekretær António Guterres fyrte opp under frykten da han i møte med kronprinsessen ga uttrykk for det Expressen beskrev som «en enorm frustrasjon over at klimaforandringene er blitt undervurdert».
Danmark er nærmest lamslått av klimahysteriet. Spesielt avisen Information, som daglig veileder folk til å legge om sine liv og forkaste alt som til nå har vært de gode verdiene for folk flest.
Et hederlig unntak
Dronning Margrethe er et hederlig monarkistisk unntak. Hun har ofte vist at hun er uredd og kan tenke selv. Da hun var på besøk i Grønland dristet hun seg til en frimodig uttalelse om klimaet, som ble mottatt med sjokk og vantro av dansk media – pluss spydige bemerkninger.
Dronningens bekjennelse:
– Vi kan ikke gjøre noe med klimaforandringene. For klimaet forandrer seg selv. Det må man se i øynene.” Hun motsa dermed myndighetenes budskap om at klimaforandringene skulle være menneskeskapt. Dermed fikk hun hele pressen rett i strupen. Berlingske: «Dronningen på glattisen i Grønland».
Danske Se og Hør fulgte opp med den frekke kommentaren: «Dronningen skal ha gått til anskaffelse av et høreapparat. Dermed skal hun i hvert fall ikke ha problemer med å høre de rungende meldingene fra de danske miljøvernerne …».
På tide å ta til vettet
Tiden er inne for å be de kongelige om å ta til vettet og ikke la seg lede av dette bedragerske maktpolitiske spillet. For barnas skyld bør vi innstendig anmode de nordiske kongehusene om ikke å bidra med skremselspropaganda om klimaet. Det gjør barn syke, redde, umotiverte for skolen og polariserer samfunnet. Det er ille nok at FNs klimademagoger oppsøker skolene og skremmer vettet av barn.
Ressursene bør heller settes inn på miljøvern, der er det behov for krafttak. Her er det mange oppgaver for de kongelige, som har nettverk, ressurser, reisepenger og tid. Men la klimaet være og la solen og planetene gå sin gang. Naturen og universet takler svingningene selv, som alltid.