Illustrasjonsbilde. (Sergei Ilnitsky/Pool foto via AP)

Hva forårsaker at vestens geopolitiske strateger i de senere årene kjører full konfrontasjon mot Russland – og også Israel?

Vi kan jo bare erindre USAs maktpolitiske trussel om full verdenskrig på 1960-tallet, da russerne installerte missiler på Cuba i USA’s nærmeste bakgård. Utålelig for USA. Dette ble avverget ved at USA trakk sine missiler tilbake fra Tyrkia opp mot russernes grenseområder som gjenytelse mot demilitariseringen av Cuba.

Cuba. 1962.Det sovjetiske lasteskipet «KOLKHOZNIK» på vei til Cuba – før blokaden. Skipet har 4 motortorpedobåter på dekket. Foto: SCANPIX

Geopolitikk må gjelde begge veier. Hva er så grunnen til den nye ensidighet overfor russerne? Jovisst – Russland er sammen med den andre nasjonalorienterte staten Israel de to viktigste hinderne for globalistenes totale maktovertakelse innen for den vestlige halvkules sfære. First we take the West, then we take the rest.

Et liberalt USA og Europa vil på et gitt tidspunkt ikke komme noen vei med NWO om ikke disse to militærgigantene tøyles. Underveis er de to samtidig den liberale elitens gode fiende.

Les også: Tybring-Gjedde er modig, Hårek Elvenes (H) er en «indoktrinert idiot»

For Israels del er denne nasjonen viktig å eliminere fordi store deler av kristenheten ser på dette landet som arnested for Kristi tilbakekomst. Og kristenheten er den andre og viktige kultur-antagonisten til globaleliten – med sin «Gud, Konge og Fedreland». Kunne bare Israel ødelegges av sine fiender ville kristenheten falle sammen som et korthus.

Dette ville bane veien for globalsosialismen som pr. i dag står foran et være eller ikke være. Tilhengerne av den nye verdensordenen føler seg nå presset på alle kanter og opplever å være på oppløpssiden i løpet «være eller ikke være». Da kastes alle kortene og vi vil i nærmeste fremtid se at de ikke lenger vil skjule sin agenda men åpent foretar de siste nødvendige disposisjoner mot all opposisjon.

Den jevne borger i vest ser ikke dette scenariet rulle opp fordi de er neddopet av materialisme og feilinformasjon over lang tid. Den som tror at en slik geopolitisk kompleksitet vi akkurat nå er vitne til ikke er resultat av en ledet anstrengelse kan like gjerne tro på julenissen.

Vestens globalister har sikret seg monopol på storparten av de mediale kommunikasjonsmidlene. Det hele er nøye planlagt over lang etterkrigstid. Utgangspunktet er en tanke om at uten nasjoner finnes ikke lenger grunnlag for krig nasjonene i mellom. Men stadig flere har begynt å tenke på hva det betyr om vi nå får en verdensregjering – og den tar en Adolf og går bananas. Da er det ikke lenger noen ytterligere fri stormakt å be om unnsetning i fra. Da har vi virkelig lagt egget.

Foran øynene våre knebles akkurat nå all opposisjon rundt globalelitens bakenforliggende beveggrunner og mål. Kommentarfelter nulles ut under nytale om «demokrati og fellesskap». Sannheten er at verden aldri har stått overfor en farligere utfordring mot virkelig frihet og demokrati. Det er rett og slett kampen om verdensherredømmet som utfolder seg foran våre øyne.

Toget ruller akkurat NÅ jevnt og trutt mot avviklingen av alle former for frihet vi kjenner og elsker. Straks Merkel, Juncker, Macron, Pelosi, Solberg, Støre og hele globaleliten får dampen opp til full fart blir det umulig å hoppe av uten å slå seg fordervet.

Se også: Dette er de hundre mektigste i Russland

Den verden som har generert frihet, likhet og brorskap er nå også som en synkende skute der passasjerene er mer opptatt av å finne en bedre lugar enn å gå i livbåtene. Verdensriker har kommet og gått.

Hovedgrunnen til deres fall er ikke ytre fiender, men den indre fienden. Og apatien. «Et rike som er i strid med seg selv kan ikke bli stående», sa en kjent profet og avstedkom med dette sin egen henrettelse. En «ferskere» profet sa det slik: «Demokratiets største svakhet er at det er min demokratiske rett å ville ødelegge det».

Akkurat NÅ er disse ordene høyaktuelle, og det er ingen gitt å spå det endelige utfallet av mannjevningen. Derfor bidrar Resetts analyser til sitrende spenning for hver dag som går. Og det er våre frie liv som ligger i potten. Ditt og mitt.