Helge Lurås
Redaktør
Russlands president Vladimir Putin. Foto: Sputnik / Pool / AP / NTB scanpix
Del saken
  • 443
  •  
  •  
  •  
  •  

På mandag kom Etterretningstjenestens årlige åpne trusselvurdering. Som vanlig er det et solid dokument. Frode Berg-saken og også vervingsforsøkene mot norske bedrifter i Murmansk kan tyde på noen utfordringer på den menneskelige etterretningen (humint) på norsk side, men den analytiske sammenfatningen synes godt ivaretatt. Et element som ble fremhevet var følgende:

– Russiske påvirkningsforsøk rettet mot å undergrave politiske prosesser og øke polariseringen i Europa og NATO fortsetter. Atferden blir ikke påvirket
av avsløringer. Samtidig utvikles og endres aktiviteten. I tillegg til falske nyheter, etableres en voksende mengde redigerte nyhetssider som systematisk setter vestlige samfunn og verdier i et dårlig lys. Norge er ikke noe unntak, skriver E-tjenesten i Fokus 2019.

Bakgrunnen for vurderingen er nok i hovedsak rollen Russland spilte under den amerikanske valgkampen i 2016. Det synes nokså overbevisende at det var russiske etterretningsoperasjoner som var ansvarlig for hackingen av serverne til demokratene (DNC). Utvalgte eposter ble deretter overlevert til Wikileaks, som publiserte dem.

Amerikanske etterretningstjenester er også av den oppfatning at russerne opprettet falske profiler på sosiale medier som kan ha påvirket persepsjonene. USAs myndigheter har ikke avslørt hvordan de har kommet frem til dette, men det er sannsynlig at det stemmer. Men det betyr selvfølgelig ikke at det må ha skjedd i koordinering med Trumps valgkamp-team.

Den daværende CIA-sjefen John Brennan tolker russernes involvering som inspirert av et ønske om å undergrave Hillary Clinton. Russerne trodde imidlertid ikke at det ville føre til at Trump vant, hevder Brennan. Det de håpte på var at Clinton ville bli en skadeskutt og skandalisert president.

Men Trump vant til manges overraskelse, og det er ikke usannsynlig at de lekkede epostene kan ha bidratt til det. Clinton kom i stadig forsvarsposisjon, og det tok oppmerksomhet vekk fra Trumps «skandaler».

Mulighetene for fremmede makter til å påvirke valg og politiske prosesser i andre land, er viktige ting for etterretningstjenester å følge med på. Og internett gir nye muligheter for slik påvirkning.

Men det er samtidig verdt å huske at dette verken er noe nytt, eller noe kun Russland og andre gjør mot oss i Vesten. For også våre myndigheter har i en årrekke forsøkt å påvirke den politiske utviklingen i andre land.

E-tjenesten bruker formuleringen om at Russland prøver å sette «vestlige samfunn og verdier i et dårlig lys». Men det er jo nettopp det våre myndigheter også kan sies å ha gjort når de har finansiert medier og regimekritiske NGOer i Russland og andre steder. Vi har nok ikke sett på dette som undergravende virksomhet, men det har myndighetene i de landene som har blitt kritisert. Ja, faktisk er det nettopp slikt «bistandsarbeid» som Putin har vært mest forbannet på. Han fikk derfor innført en lov som sa at NGOer som mottok støtte fra utlandet måtte registrere seg som «utenlandske agenter».

Dersom man fronter et politisk syn i sitt eget land er det nesten uten unntak uheldig å bli assosiert med utenlandske penger, med mindre disse pengene kommer fra etablerte allierte. Og selv bare det å ha sammenfallende interesser med fremmede makter, kan være skadelig. I USA har det faktum at Russland foretrakk Trump, blitt brukt for alt det er verdt mot presidenten.

Det samme kan også komme til å skje i Europa. Det er liten tvil om at Russland ønsker at de såkalt populistiske kreftene i Europa vinner frem og styrker seg. Ikke bare har disse kreftene en sterkere nasjonalstatlig prioritering, i likhet med Russland selv. Men de er også mer opptatt av hjemlige utfordringer, som innvandring, enn de er av å opprettholde et fiendebilde av Russland.

Det er samtidig viktig å være på vakt mot overdrivelser som de etablerte strukturene i Vesten vil gjøre av den russiske rollen. For det kan fort bli slik at enhver kritikk av de nåværende vestlige makthaverne blir stemplet som russisk propaganda. Vi så et lite eksempel på det på Dagsnytt 18 på fredag i Hårek Elvenes sine utfall mot Christian Tybring-Gjedde.

Russland foretrekker populistene. Men nettopp derfor er det i russisk interesse å ikke bedrive så mye påvirkning at det undergraver legitimiteten til nettopp disse bevegelsene. Hvorvidt og til hvilken grad russerne forstår det, er uvisst.

Her kan du se et interessant intervju med John Brennan som viser CIAs tenkning om Putin og Russland.

Resett er en dugnad og trenger lesernes hjelp. Donasjoner fra dere holder hjulene i gang. Tusen takk!

  • kr
Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
SMS: Støtt oss med et fast beløp på 59 kr pr måned ved å sende “Resett fast” til 2474
SMS: Støtt oss med et enkeltbeløp på 200 kr ved å sende “Resett” til 2474
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 443
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]