Man lager dette begrepet etnisk nordmann, så lager man en bekymring om at de muligens kan være en minoritet en gang i fremtiden. Hvorfor er dette et problem og hva går det problemet i så fall ut på?
Spørsmålet kom fra Hege Ulstein i en debatt mellom henne og Christian Tybring- Gjedde på dagsnytt atten for omtrent ett år siden. Fra samme kvinne som heller ikke kunne se problemet med kvinnelig kjønnslemlestelse.
Ulstein vinkler det som om begrepet «etnisk nordmann» ikke har rot i virkeligheten. Faktum er at etnisk identitet er viktig for de aller fleste, også nordmenn. Folks identitet er nært knyttet til dette. En sterk og trygg følelse av at man besitter tradisjoner, språk, religion eller hva det skulle være, som har gått i arv gjennom tusenvis av år, fra slektsledd til slektsledd. En folkesjel.
Er det illusorisk å ha en slik følelse? Er det slik at etnisitet ikke spiller noen som helst rolle overhodet?
Det anses ikke som illusorisk når samene hevder etnisk tilhørighet og man kan ikke bare late som om at etnisk egenart ikke spiller noen rolle i håp om at det skal bedre integreringen.
Jeg tror etnisitet er viktig. Jeg vet ikke om det er genene, epigenetikk eller en dypereliggende ånd som utgjør grunnlaget for vår folkesjel. Det er noe vi vitenskapelig sett ikke makter fullstendig å skue. Men at det manifesterer seg i tett samspill med vår biologi er ikke til å unngå å legge merke til. Jeg tror at om du bytter ut en befolkning, eller kraftig utvanner den, så vil det gå ut over folkesjelen. Man vil oppleve tap av identitet og det fører i sin tur til rotløshet.
Det betyr ikke at man skal hate eller se ned på mennesker av en annen etnisitet og kultur. Det betyr heller ikke at vi under ingen omstendigheter kan ha innvandring fra tredje verden. Det er viktig å understreke dette, for det er kanskje slik at Hege Ulstein og hennes like tenker at et fokus på etnisitet før eller senere må føre til holocaust.
Ulstein gir uansett et klart svar på hvorfor hun ser etnisitet som problematisk, fordi hun blant annet ønsker å unngå et «oss-dem-forhold» mellom nordmenn og våre nye landsmenn. En oppsplitting eller balkanisering med andre ord. Jeg ønsker også å unngå det, men oppsplittingen blir jo tydelig allerede i det de skrider over tørrterskelen. De som kommer hit identifiserer seg ikke med Norge og nordmenn. De har inget forhold til vår historie og våre tradisjoner. De har et forhold til sin historie og sine tradisjoner. De er seg selv høyst bevisst sin egen etnisitet og kultur. Om man liker det eller ei, så må man innse at de legger ikke fra seg dette ved døra.
Jonas Gahr Støre skrev i en kronikk at:
– En innsnevret forståelse av vi svekker betydningen av det norske. Vi kan ikke bare være de av oss som ser ut som nordmenn gjorde for 50 år siden.
I samme kronikk peker han på den voksende antisemittismen uten å nevne hvor denne antisemittismen i hovedtrekk kommer fra. I samme åndedrag skriver han at muslimer føler seg mistenkeliggjort og avslutter det hele med å sitere islamisten Tariq Ramadan. Kronikken ble riktignok skrevet for en god del år siden, men tror ikke Støres grunnsyn har endret seg nevneverdig.
Ulstein er nok et varmt og godt menneske med de beste intensjoner. Jeg ønsker heller ikke å fremstille henne som noe annet selv om hun med all tydelighet er min meningsmotstander. Det som bekymrer meg er hvor lett hun tar på fremtidsutsikten om at vi blir minoritet i eget land. Som om det ikke spiller noen rolle og at alle tradisjoner, normer og kultur som vi har fått i arv ikke har noen verdi og skal oppløses. Hun ønsker å inkludere alle disse menneskene som kommer inn til dette landet. Hun vil vel, i likhet med Jonas Gahr Støre og mange andre på venstresiden, at vi skal bli et «nytt vi». Jeg vet også at noen innvandrere gjerne også vil bli en del av oss, en del av dette «nye vi». Problemet er bare at det er så uhorvelig mange av våre nye landsmenn som ikke ønsker dette.
Hege Ulstein spør hvorfor det er et problem at nordmenn blir minoritet. Rent historisk så har det aldri vært gunstig å være minoritet. Men Ulstein forholder seg ikke til hvordan verden er, eller historisk har vært, men hvordan den bør være. I hennes idealverden så spiller det ingen rolle om nordmenn er minoritet i eget land, for vi er jo alle like på innsiden allikevel og vi skal jo skape et «nytt vi», hvor alle er inkludert. At det er mange som ikke ønsker å inkluderes i dette «nye vi» tas ikke med i betraktningen.
– Vi kan heller snakke om hva som skaper god tillit og samhold i samfunnet. Som kan gjøre Norge til det landet det er godt å ha hjertet sitt i – for alle, sier Ulstein avslutningsvis.
Både jeg og Hege Ulstein har det til felles at vi ønsker å unngå en balkanisering av Norge, men den logiske bristen ligger hos henne når hun vil unngå balkanisering ved import av assimileringsvegrere fra andre deler av verden.
Det er kun etnisk og kulturell homogenitet som borger for god tillit og samhold i samfunnet.