Jeg forstår at Jan Tore Sanner ønsker noe positivt med dette utspillet i Dagbladet. Dessverre viser han likevel tegn til at han ikke helt forstår tidsånden eller de problemene vi trenger løsninger på.
Tidsånden etterspør ikke ren politisk posisjonering der man tar avstand fra ekstreme fløyperspektiver. Dette har ikke noe med løsninger å gjøre.
Det er heller ikke klokt å gå i toleransefellen: Sanner sier i én og samme tekst at «Vi må ha toleranse for mangfold» samtidig som han åpent erkjenner at «I virkeligheten handler toleranse om å lære oss å leve med og utstå holdninger og ytringer vi ikke liker».
Det er to mulige måter å forstå Sanner på her
Hvis han bare ønsker å applaudere de menneskene som i dag viser toleranse, er han innenfor. Det er fint at han ser det offeret folk gjør.
Hvis Sanner ser for seg å kreve mer toleranse, er han på villspor. Da er han – for å låne et kraftuttrykk fra Thorbjørn Berntsen – en drittsekk. Det å formane at andre mennesker skal vise «større vilje til å leve med og utstå holdninger og ytringer vi ikke liker» er det motsatte av hva en god politiker skal gjøre. Det er ikke å representere folket. Da er man i realiteten talsmann for å skape et dårligere samfunn. Det kan umulig være Sanners intensjon. Derfor antar jeg at han heller ikke mente det på den måten.
Sanners oppgave er selvfølgelig å skape et samfunn der toleransebyrdene holdes lave og helst reduseres. Sanners integreringsansvar handler om å levere integrerings- og assimileringsresultater til velgerne. En befolkning som dessverre er blitt solgt en rosenrød historie om at dette går bra. At integrering er noe vi er gode på. At migranter vil bli som oss. At kostnader er kortsiktige. Skyhøye forventninger som Sanner ikke isolert sett har skapt selv.
Les også: Hvem skal drive tidsånden fremover i krisen vi åpenbart står overfor nå?
Samme gamle historien
Vi blir stadig fortalt historien om at vi står på terskelen til permanent bedring, bare flere kommer i jobb. Slik har det vært lenge. Men resultatene lar vente på seg. Ikke bare i Norge, men i absolutt alle andre land som har tatt imot store mengder migranter de siste tiårene. Sanner har ikke det historiske ansvaret for å ha skapt disse forventningene. Men han vikler seg av helt uforståelige grunner inn i den samme problematiske skjønnmalingen som hans politiske forgjengere har gått i. Det er uklokt nå i 2019.
Jeg er redd for at det er et enormt gap mellom de forventningene som folk flest har til integrering og assimilering og det Sanner har mulighet til å levere på. Alle de viktige integreringstrendene går feil vei fra et overordnet samfunnsperspektiv. «Integrering» er et katastrofeprosjekt. Det er ikke Sanners skyld.
Virkelighetsorientering og handlekraft
Men det er ubeskrivelig viktig at Sanner er i stand til å avstemme forventningene på en god måte. Han kan ikke tillate seg å pynte på virkeligheten eller å love gull og grønne skoger. Jeg vil ha enda mer ærlighet. Han må vise litt politisk mot og handlekraft, slik han har gjort i andre sammenhenger tidligere. Vi vet hva som nytter og hva som feiler. Dansk handlekraft gir resultater. Svensk fornektelse får bare problemene til å vokse til de blir uoverkommelige.
Det vi trenger er derfor en mye tydeligere virkelighetsorientering av hvor vi står i integrerings- og assimileringsarbeidet.
Det kan i det minste hjelpe oss til en klokere utforming av morgendagens innvandrings- og returpolitikk.