Det hvite hus har ikke gitt ordre om militær nedtrapping i Afghanistan, sier USAs fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan.
Mandag ankom Shanahan Kabul. Forgjengeren Jim Mattis trakk seg i protest i desember, etter at president Donald Trump uventet kunngjorde at han ville hente hjem halvparten av USAs 14.000 soldater i Afghanistan, samt alle de 2.000 soldatene i Syria.
På flyet på vei til Kabul understreket Shanahan at han ikke har fått beskjed fra Det hvite hus om å starte noen nedtrapping.
– Jeg har ikke fått orde om å trappe ned styrkene våre i Afghanistan, sa han.
– Vi ønsker et nærvær i Afghanistan som kan sikre forsvaret av landet vårt og bidra til regional stabilitet, sa Shanahan, som ble utnevnt til viseforsvarsminister av Trump i juli 2017, men som selv ikke har militær bakgrunn.
Kort tid etter at Trump varslet amerikansk nedtrapping i Afghanistan, ble det kjent at USA og Taliban hadde innledet forhandlinger i Qatar.
Afghanske myndigheter har lenge ønsket å forhandle med Taliban, men opprørerne har nektet og gjort det klart at de bare vil snakke direkte med USA, ikke via «løpegutter», som de anser den afghanske regjeringen for å være.
Afghanistans president Ashraf Ghani misliker sterkt å bli satt på sidelinjen, og Shanahan understreker at regjeringen i Kabul før eller siden må involveres i forhandlingene med Taliban.
– Afghanerne må selv bestemme hvordan Afghanistan skal se ut i framtida. Dette handler ikke om USA, det handler om afghanerne, sier han, men understreker samtidig at USA har betydelige sikkerhetsinteresser i landet og regionen.
Under besøket i Kabul skal Shanahan ha samtaler både med president Ghani, som håper på gjenvalg, og med USAs og NATOs øverstkommanderende i landet, general Scott Miller.
Ifølge Trumps spesialutsending Zalmay Khalilzad har Taliban lovet å innfri USAs krav om at Afghanistan aldri mer skal bli frihavn til utenlandske ekstremister. Opprørernes fremste krav er at USA skal trekke alle sine soldater ut av landet.
Khalilzad håper en fredsavtale vil være på plass før presidentvalget i Afghanistan 20. juli, et valg som opprinnelig skulle ha vært holdt tre måneder tidligere.
USAs øverstkommanderende i Midtøsten, general Joseph Votel, la også an en optimistisk tone da han i forrige uke orienterte Senatet om utviklingen i Afghanistan.
Votel viste til fredssamtalene med Taliban og betegnet dem som «vår første virkelige mulighet til fred og gjenforening siden krigen startet» i 2001.
Votel erkjente at Taliban står sterkt, noe heller ikke USAs spesialinspektør for Afghanistan, John Sopko, legger skjul på i sin siste rapport.
Ifølge Sopko har regjeringen i Kabul nå kontroll eller innflytelse over bare 53,8 prosent av Afghanistan, mens Taliban stort sett styrer i de øvrige områdene.
Militære kilder i landet opplyser at Taliban de siste ukene har trappet opp angrepene og at rundt 35 medlemmer av sikkerhetsstyrkene i gjennomsnitt drepes daglig.
Ghani medga i januar at 45.000 afghanske soldater og politifolk er drept siden han tiltrådte i 2014.
Fakta om Afghanistan
* I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepet, sto USA i spissen for en invasjon som styrtet det afghanske Taliban-regimet og hjalp en opprørsallianse til makten.
* USA og deres NATO-allierte hadde på det meste over 150.000 soldater i landet.
* NATO avsluttet sine kampoperasjoner i Afghanistan i 2014. Gjennom støtteoperasjonen Resolute Support Mission har forsvarsalliansen imidlertid fortsatt rundt 7.500 soldater i landet.
* USA hadde ved årsskiftet rundt 14.000 soldater i Afghanistan, men president Donald Trump har varslet tilbaketrekking av rundt halvparten innen sommeren.
* Norge har i dag om lag 60 spesialsoldater i Afghanistan. Regjeringen har besluttet at dette antallet skal videreføres ut 2019.
* Krigen i Afghanistan har anslagsvis kostet over 110.000 mennesker livet, blant dem 2.400 amerikanske soldater.
* Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge UNHCR registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1 million afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan. (NTB)