Lovforslaget ble sendt på høring 12. november i fjor, og da svarfristen gikk ut tirsdag, hadde Forsvarsdepartementet mottatt svar fra en lang rekke instanser. Hensikten med loven er å gi Etterretningstjenesten (E-tjenesten) hjemler som harmonerer mer med den teknologiske utviklingen de siste årene.
PST skriver i høringssvaret at man er bekymret for at forslaget innebærer en overlapping av E-tjenesten og PSTs mandat i Norge. Det bes derfor om en vurdering av om de delene av forslaget som berører E-tjenestens virke i Norge og grenseflaten mot PST, bør vurderes på nytt og med en ny høringsrunde.
E-tjenesten mener også at det ikke kommer klart nok fram i lovforslaget hva de kan innhente av datamateriale i Norge gjennom såkalt inngripende metodebruk, uten domstolskontroll eller koordinering med PST, melderNRK.
Det nasjonale statsadvokatembetet – påtalemyndigheten – er også kritisk, og skriver i sitt høringssvar at forslaget til ny e-tjenestelov legger for store begrensninger på bruken av innsamlet data, skriver Rett24.
Her understrekes det at datainnsamlingen må underlegges strenge begrensninger for å være forholdsmessig i et menneskerettsperspektiv, men ser på det menneskerettslige aspektet fra en annen innfallsvinkel – hensynet til uskyldig dømte og kriminalitetsofre.
Statsadvokatembetet kritiserer lovforslaget for at det i for stor grad legger bånd på myndighetenes mulighet til å bruke overskuddsmateriale til avverging og straffeforfølgning av lovbrudd, skriver avisen.
I lovforslaget foreslår regjeringen blant annet å oppheve E-tjenestens såkalte delingsforbud i den grad dataene gir informasjon om terrorsaker og trusler mot Norges selvstendighet. Statsadvokat Carl Fredrik Fari mener imidlertid at man bør gå enda lenger:
– Etter Det nasjonale statsadvokatembetets syn legger departementet for liten vekt på statens menneskerettslige sikrings og beskyttelsesplikter. Hensynet til potensielle ofre for alvorlig kriminalitet tilsier med styrke at det må gjøres ytterligere unntak fra et delingsforbud, skriver Fari i høringssvaret
– Det vil være svært problematisk om ansatte i etterretningstjenesten som kommer til kjennskap om eksempelvis planlegging av drap eller seksuelt misbruk av barn skal kunne slette opplysningene uten videre oppfølging, skriver han videre.
Av høringssvarene går det fram at det er bred enighet om at lovverket trenger en oppdatering, men særlig én spesifikk del av lovforslaget er omstridt: Forslaget om å gi E-tjenesten lovhjemmel til å få «tilrettelagt tilgang» til grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.
Datatilsynet mener slik tilgang er altfor inngripende i folks privatliv, og heller ikke i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser. Tilsynet mener det derfor blir snakk om en slags digital masseovervåking.
E-tjenesten mener på sin side at muligheten til å fange opp digital aktivitet fra terrororganisasjoner og etterretningsstormakter som Kina og Russland, veier tyngre enn bivirkningen, altså at det lagres data om norske borgere i Norge.