Verdens beholdning av domestiserte honningbier økte fra 69 millioner kuber ved århundreskiftet til 91 millioner i 2017, ifølge FAO.
Veksten var størst i Asia, fra 26 til 42 millioner kuber. Besetningen sank i Vest-Europa, men i Europa samlet vokste antallet bikuber fra 15 til nesten 19 millioner. Det er mulig at biene dør raskere og at det kreves mer for å holde bestandene ved like, men det har i så fall ikke gått ut veksten.
En EU-støttet studie fant i 2015 at vel 9 prosent av Europas nesten 2000 ville arter av bier var truet. Det er muligens et problem av en viss størrelse, men kollaps? Mange insekter er høyst spesialiserte. Kan det være evolusjonære årsaker til noe av utviklingen? Ingen forsker synes i dag å våge å stille et slikt spørsmål offentlig.
Alt er det moderne industrisamfunnets feil. Alltid.
Globalt skal det finnes 20 000 arter av ville bier, inkludert humler. Verdens bestand av bier kan diskuteres ut fra behovet for biologisk mangfold, men ikke ut fra termer som apokalypse og utryddelse. Likevel er det gjerne det som skjer, også når det gjelder honningbiene.
Les også: Forskere frykter katastrofe på grunn av insektsmangel
Myter har ofte en kjerne av sannhet, og for honningbienes del bunnet medienes ofte sterke overdrivelser i at besetningene i USA noen år tidlig på 2000-tallet ble utsatt for fenomenet Colony Collapse Disorder. Bestandene brøt sammen, blant annet fordi hannene forlot kuben i stort antall.
Bølgen sluttet like brått som den begynte, uten at man egentlig fant årsaken. The Washington Post skrev i 2017 at antallet bikuber i USA var det høyeste på 20 år. Bestanden var i 2008 nede på 2,3 millioner kuber, og økte til 2,6 mill. i 2017. USAs birøktere har en del problemer, men alt med måte.
Honningbienes snarlige død ble avlyst av edruelige krefter allerede i 2016, men det hjelper ikke.
For tida verserer en ny dommedagsrapport i norske medier, under overskrifter som «katastrofal kollaps», «vanvittig tempo» og «utryddet innen 100 år». Naturen og økosystemene vil igjen klappe sammen. Det er vanskelig å oppfatte slik ordbruk som vitenskapelig, og den kan umulig legge grunnlag for seriøse diskusjoner om reelle problemer.
Les også: Ekstremvarmen kan gi veldig mye veps
Denne ganger er det snarlige sammenbruddet riktignok utvidet til store deler av insektpopulasjonen, hvori opptatt bier, men det er liten grunn til å tro at spådommene vil slå til mer enn når det gjaldt honningbiene. Slike mekaniske framskrivinger er kynisk alarmisme, og den har to drivkrefter.
Forskerne skal ha bevilgninger. Mediene skal overleve ved hjelp av klikk. Troverdighet og besinnelse får fare. Kilde for apokalypsen er også denne gangen den britiske avisa Guardian. Den sliter med sin egen, høyst reelle dommedag. Underskuddet var på 210 mill. kroner i 2017.
Artikkelen ble først publisert på Oljekrisa.no