En politibetjent går ut mot profileringshysteriet, og forteller om forverrede tilstander og arbeidsmiljø for politifolk i hovedstaden.
Nylig rapporterte TV 2 at minoritetsungdom i Oslo mener seg trakassert av politiet, fordi de oftere blir kontrollert. I artikkelen hevdes det at en studie «viser at politikontrollene kan få minoritetsungdom til å føle seg mindre verdt enn majoritetsbefolkningen.»
I tillegg har kanalen snakket med minoritetsungdom på Tøyen, som beklager seg over det de mener er dårlig oppførsel fra politiets side, som igjen skaper hat mot politiet blant innvandrerungdom
Dette får en politibetjent i hovedstaden til å reagere. Vedkommende, som ønsker å forbli anonym på grunn av sitt arbeidsforhold, forteller Resett om et passivt politi, som blir stadig mer ineffektivt, og om innvandrerungdom som er fiendtlig innstilt til ordensmakten.
Les også: Tilliten til politiet svekkes
Skaper hat mot politiet
– Det er nesten så man ikke vet hvor man skal gjøre av seg. Ethvert normalt menneske, som møter politiet med vennlighet, vil som regel møtes med den samme vennligheten tilbake. Som man reder ligger man, sier betjenten.
Påstander om at politiet målbevisst går inn for å trakassere innvandrerungdom skaper hat mot samfunnet og politiet, mener vedkommende.
– De fratar disse menneskene alt ansvar for egen oppførsel, med alt dette sosioøkonomiske pjattet. Det skaper hat mot politiet, det bygger opp antagonistiske holdninger hos mennesker som på forhånd har bestemt seg for at politiet er ute etter å ta dem. Slike reportasjer som den i TV 2 fyrer oppunder hatet mot det norske samfunnet. Når politiet henvender seg til slike mennesker, så har de på forhånd blitt overbevist om at politiet er en gjeng rasister som vil ta dem.
– Merker dere at innvandrerungdommen i utgangspunktet er fiendtlig innstilt om dere henvender dere til dem?
– Vi møter aggressive, fiendtlige holdninger. De sluker det de blir fortalt rått, at de er ofre, og at det er samfunnets skyld at de ikke oppfører seg.
Kontroller må påregnes
Betjenten minner om at politikontroller er standard i liberale demokratier.
– Om du selv er lovlydige så må du sette pris på at politiet arbeider offensivt. Noen ganger bommer man, sånn må det være. Man må påregne å bli kontrollert i en rettsstat, og særlig i de områdene der man vet at det foregår mye kriminalitet.
Det er først og fremst de kriminelle som tjener på at politiet holder seg på defensiven, i stedet for å jobbe aktivt med å avdekke kriminalitet, slår politibetjenten fast.
– Det er veldig fordelaktig for gjengene at disse såkalte progressive røstene i akademia og i media jobber for å minske politikontrollene. Det passer gjengene utmerket. Da kan de operere mer i fred. Det er de som gagnes av at man kontrollerer mindre, ikke lovlydige borgere.
Passivt politi
Samtidig øker byråkratiet, og strengere beviskrav gjør at det blir mer krevende å få oppklart saker.
– Det blir stadig verre, og mer krevende å få på plass straffesaker. Styrkede beviskrav og mer byråkrati gjør at vi bruker stadig lenger tid på sakene. Det er bare et lite utvalg som kommer frem i media. Hva er en rettsstat godt for om politiet ikke kan beskytte borgerne fra kriminalitet, fordi man sitter nedsyltet i byråkrati og økte dokumentasjonskrav i alle ledd?, spør betjenten.
Etter 22. juli verserte det kraftig kritikk av norsk beredskapspolitikk. Dette har, ifølge betjenten Resett har snakket med, medført at politiet i dag arbeider langt mer reaktivt. Man har patruljer som rett og slett bare står på vent, i stedet for å jobbe aktivt for å avdekke kriminalitet.
– Politiet klarer ikke samfunnsoppdraget sitt. Politiet skal være i beredskap og være ledige til å respondere på hendelser. Dette er en holdning som har bredt om seg etter 22. juli, fordi man fikk så mye kritikk for beredskapen. Så har man patruljer som ikke gjør annet enn å vente på at noe alvorlig skal skje. Før hadde man flere aktive patruljer som kontrollerte, avdekket kriminalitet og var offensive.
Les også: TV 2 stikker kjepper i hjulene for politiet, og bidrar til et mer utrygt samfunn
Konspirasjonsteorier
Venstreradikale akademikere med makt i politietaten legitimerer konspirasjonsteorier, om vi skal tro betjenten.
– De venstreradikale miljøene har fått så mye makt i norsk politi, og den har man blant annet brukt til å legitimere konspirasjonsteorier som går ut på at staten og det offentlige er en rasistisk overgriper, ute etter å ta minoriteter.
Politiet makter ikke å håndtere viktige straffesaker, også de som akademikerne ønsker skal prioriteres, blant annet fordi det hoper seg opp av utenlandske kriminelle, som ikke kan sendes ut av landet.
– Vi må ha et politi som kan avdekke kriminalitet. Men fordi man stadig får flere kriminelle asylsøkere man ikke kan få sendt hjem, så kastes det bort masse ressurser på det. Og da får man jo ikke prioritert de sakene som disse akademikerne ønsker, nemlig vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og hatkriminalitet. Vi får fortsatt folk inn i landet vi ikke vet hvem er. Når disse ikke blir sendt ut, så fortsetter arbeidet å hope seg opp for politiet.
Oppdagelsesrisiko
Politikontroller er nødvendig for at de kriminelle skal oppfatte oppdagelsesrisikoen som høy, og dermed begrense seg selv, om vi skal tro kilden i politiet.
– Ugjerninger må få konsekvenser. Kontroller forhindrer kriminalitet. Når de kriminelle vet at sjansen for å bli tatt med kniv er stor, og at det vil få konsekvenser, så er terskelen høyere for at man også går med kniv på seg.
Britisk knivkriminalitet
Debatten om politikontroller og såkalt etnisk profilering er ikke unik for Norge. I Storbritannia raser de samme diskusjonene, og i april i fjor kunne the Telegraph rapportere at knivkriminaliteten i landet hadde økt kraftig, etter en dramatisk nedgang i antall tilfeldige politikontroller.
Dette resulterte i at britisk politi foretok en snuoperasjon, og begynte å øke bruken av politikontroller i England og Wales igjen. Dette meldte Evening Standard i september i fjor.