Det finnes noen blant oss, som har opplevd å få sine innlegg blokkert på Facebook og endog bli sperret ute for en kortere eller lenger periode. «Sensur» av frie meninger i et demokrati er ikke noe pluss, for den som utøver sensuren.
Det er selvfølgelig ikke all verdens katastrofe, at man ikke kan sitte og klapre ned tanker på Facebook, men det er et alvorlig varsel mener jeg om at ytringsfriheten er under begrensning, når et innlegg som mitt (nedenfor) sperres ute av Facebook.
Når man da får en slik beskjed fra Facebook om at man har lagt ut «hatefulle ytringer», så kan man klage på dette og be om en gjennomlesning. Det har jeg gjort, og det gikk noen timer før det ble gjennomlest – men svaret er altså at : – Vi har gjennomgått innlegget ditt på nytt, og det følger ikke standardene våre om hatefulle ytringer. Ingen andre kan se dette innlegget.
Av det jeg har skrevet vil man kunne lese, at en hel del allerede er omtalt i pressen og jeg har satt dette inn i en sammenheng. At dette skulle støte noen er uforståelig for meg, og det samme sier de mange bekjente av meg som nå har lest innlegget fra en fil de har fått tilgang til.
Da er det ihvertfall helt klart, at det var ikke noe «teknisk ordfilter», som på autopilot fanget opp ord Facebook ikke likte, men rett og slett en villet handling fra Facebooks side for å hindre min ytring. I denne sammenheng på veldig sviktende grunnlag, slik jeg oppfatter det.
Dette er Norge anno 2019, og trolig helt på linje med praksis i Kina, Nord Korea og andre totalitære regimer vi helst ikke ønsker å sammenligne oss med, hva angår blant annet frie ytringer.
Her er innlegget: Er dette «Komiske Ali» i norsk politikk?
Mannen du ser på bildet er Høyres kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Han kan fortelle at regjeringen Solberg, som består nettopp av Høyre, FrP, Venstre og KrF ikke ønsker stans i bosettingen av flyktninger i Oslo.
Sanners uttalelse er ikke bare stikk i strid med regjeringspartiet FrPs ståsted i saken, men også stikk i strid med hva «muslim-konvertitten» Linda Noor nylig har sagt til Dagbladet.
Det første
Frps Christian Tybring-Gjedde redegjorde nylig for en undersøkelse publisert i Dagbladet, om den formidable innvandringen som har vært til Oslo gjennom flere år. Han ønsker en permanent stans i bosetting av flyktninger i Oslo.
Undersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå FrP har skaffet tilveie viste at nyfødte med innvandringsbakgrunn i årene 2000-2017 hadde endret seg slik:
- Oslo: Fra 17 til 42 prosent
- Oslo Vest: Fra 6-7 til 30 prosent.
- Groruddalen/Søndre Nordstrand: Fra 40 til 80 prosent.
FrP mener grensen er nådd for hvor mange Oslo kan bosette av flyktninger, migranter, familiegjenforente og innvandrede fra ikke-vestlige land, og har gjentatte ganger pekt på enorme fødselstall og fravær av integrering.
Stort sett har norsk presse høvlet ned FrP og pekt ut partiet og politikerne i Fremskrittspartiet som rasister, fascister, islamofobe etc etc. på grunn av uttalelsene deres, og selv om FrP snakker med bakgrunn i fakta.
Tallenes tale er veldig tydelige, og sammenfaller med den mildt sagt uheldige utviklingen Oslo nå opplever med gjenger av innvandrerungdom (riktignok født i Norge), som overfaller, raner, voldtar, truer og stjeler fra barn, ungdom og voksne på åpen gate, og som omsetter narkotika.
Disse ungdomskriminelle kommer fra såkalt «sårbare miljøer» der man har barnefattigdom, og årsak nummer 1 er at de unge vokser opp i små leiligheter, der det er mange barn og mor og far arbeider ikke.
Derfra og ut mener mange på venstresiden i norsk politikk at det bare er å pøse på med barnetrygd og øke sosiale ytelser, så vil dette «ordne seg».
Men å stille krav til innvandrerne selv om at de «tilpasser farten etter forholdene», og skaffe seg barn etter hvor mange de kan betale for av egen lomme, det er helt utenkelig. Det kan jo ikke falle noen inn å anbefale muslimer, for det er det dette oftest handler om, å bruke prevensjon.
Strengere straffer for notoriske kriminelle ungdommer er heller ikke å tenke på, slik venstresiden i norsk politikk ser det.
Linda Noor sier «stopp»
For den som ikke har hørt om Linda Noor, så er hun leder av Minotenk. Det er en minoritetspolitisk tenketank, etablert våren 2010. Minotenk arbeider med problemstillinger og utfordringer som angår minoriteter i Norge. Noor selv er konvertitt det betyr at hun har blitt muslim.
Linda Noor har brukt sterke ord om mange av de som har vært skeptiske til innvandringen til Norge og de som har pekt på at integrering ikke fungerer godt nok. Mange innvandrede (flyktninger, familiegjenforente, migranter m.v.) kommer seg aldri inn i arbeidslivet og lærer seg ikke norsk. De lever i segregerte miljøer, kun omgitt av sine egne.
I forrige uke kom «bomben», nemlig at Linda Noor av alle ønsket pause i bosetting av innvandrere etc. i Oslo. Selv bor hun på Holmlia (et av Oslos mest belastede områder) og hun forteller i Dagsavisen at hun stilte følgende spørsmål til seg selv:
– Jeg har spurt meg selv om det er forsvarlig overfor mine barn å bo her, hvis de kunne fått bedre muligheter andre steder i eller utenfor Oslo. Jeg har foreløpig valgt å bli boende, men med et økende problem med utenforskap, vold og kriminalitet, føles ikke fremtiden trygg.
Naturlig nok ble Noors uttalelser koblet til FrP og Tybring Gjedde, og hun svarte da i en ny artikkel i Dagbladet at hun verken var enig med regjeringen eller Arbeiderpartiets byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, i at det fortsatt skal bosettes flyktninger i de mest belastede områdene i Oslo.
At hun mener «resten av Norge må ta mer ansvar» er ikke uventet å høre fra en som bor midt oppe i problemområdet Holmlia, men spørsmålet er jo om ikke innvandring nå må stoppe over hele Norge. Gjeng- og bandeproblemer finnes i alle de større norske byene fra Trondheim og nedover, inkludert i Fredrikstad.
«Komiske Ali» vil ikke høre å se
Mange husker Saddam Husseins informasjonsminister, bedre kjent som «Komiske Ali», som uttalte foran TV-kameraene at USA-støttede militære ikke var i Bagdad. I bakgrunnen, bakenfor «Ali», kunne vi se på TV at tanks rullet forbi. Han løy med andre ord. Det var jo jobben hans.
I mediene i dag kan vi lese at kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) sier det ikke er aktuelt å innføre stans i bosettingen av flyktninger i Oslo.
Han bryr seg ikke mye om hva FrP har levert av rapport for få dager siden, og heller ikke lar han seg affisere av at nettopp en samfunnsdebattant som Linda Noor sier det samme.
– Det er ikke aktuelt. Oslo må også ta sin del av ansvaret. Det henger også sammen med hensynet til beredskap og kompetanse, sier Sanner til NTB.
Flere har de siste dagene tatt til orde for at man innfører en midlertidig stans i bosettingen av flyktninger i Oslo, blant annet for å frigjøre kapasitet til å håndtere eksisterende integreringsutfordringer, men dette vil ikke Sanner på vegne av regjeringen høre noe om.
– Oslo har en betydelig kompetanse på bosetting og integrering. Hvis vi innfører en fullstendig stopp i Oslo, vil det bety at vi mister mye av kompetansen som vi vil trenge til beredskap, for eksempel dersom det kommer en ny flyktningkrise, sier statsråden.
Det er nettopp her sammenligningen mellom «Komiske Ali» og Sanner dukker opp for min del:
- Hver eneste dag nå kan vi lese om vold, knivstikking og ran i Oslo
- Daglig hører vi om barnefattigdom i Oslo (det er per i dag 100 tusen barn i denne kategorien, og med økt innvandring har dette tallet skutt fart de siste ti årene)
- Skoler i Oslo må ha sikkerhetsvakter, for å demme opp for aggressive ungdommer
- Skoler, helsestasjoner og andre instanser er helt avhengige av tolker selv for folk som har innvandret til Norge for flere år siden
- Barnevernet i Oslo er presset helt til det ytterste og det er akutt behov for flere ansatte
- Fire av ti barn som blir født i Oslo har innvandrerbakgrunn, mens en av tre har bakgrunn fra et ikke-vestlig land, og når disse kommer på skolen kan de ikke norsk, blant annet fordi foreldrene ikke kan norsk
De ovenstående punktene er bare noe av det som helt åpenbart ikke fungerer i Oslo, men som Sanners regjering velger å se bort ifra.
Holder regjeringen?
Når man ikke tar SSB-tallene Fremskrittspartiet har lagt på bordet mer alvorlig enn det Sanner her tilsynelatende gjør, og når man ikke lytter mer til de som «sitter med skoen på» og derfor vet hvor «skoen trykker», så kan ikke dette gå godt.
Ved å ikke ta forholdene tilstrekkelig alvorlig kan man ufrivillig komme til å invitere til politiske holdninger og aksjoner vi som et demokrati ikke ønsker å oppleve, og jeg snakker da om den virkelig ytterliggående høyresiden med utbredt rasisme.
Dette er en «lissepasning» fra Sanner & regjeringen til alle de som er imot enhver innvandring, enhver innvandrer uansett behov de nyankomne måtte ha av behov for beskyttelse. Det kan da ikke være god politikk, fra et såkalt seriøst parti et demokratisk land som Høyre med de tre øvrige partiene i regjering på slep.
Tyskland og Sverige er de to landene som sliter stort med alt for mye innvandring. Derfra ville det være mye lærdom å hente, selv om begge land ikke vedkjenner seg problemer.
Det kan ikke være noen tvil om at de problemene mange nå har pekt på over flere år, med alt for stor innvandring og for dårlig integrering er et reelt problem. Jan Tore Sanners partifelle, Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, har sagt dette rett ut:
«Flere fattige familier er en direkte konsekvens av økende innvandring».
Hvis Sanner tror at FrPs trusler om at de kan komme til å gå ut av regjeringen i spørsmålet om innvandring er ren bløff, bør han tenke om igjen. Allerede har regjeringen stemt ned FrP, da FN-pakten om migranter ble trumfet igjennom i regjeringen av Høyre og Venstre.
Fremskrittspartiets sak nr.1 er nettopp «innvandring».
Mens FrP har sittet lydig i regjering har de dempet seg og samtidig sett at velgerne har forvunnet. Om de kan bli sittende slik utover i årets kommunevalg og frem til stortingsvalget 2021 gjenstår å se, men fra flere hold i Fremskrittspartiets sies det nå «nok er nok».
Det er skummelt å se hvordan en norsk regjering i 2019 lukker øynene for de tydelige signalene om at innvandringen er for stor og integreringen for dårlig.