I Aftenpostens kronikk Er vi hjelpere for en myk autoritærisme? viser Nina Witoszek til Karl Poppers teori om stammetenkning for å forklare tabuer i svensk offentlighet slik dette beskrives av Kajsa Norman, forfatteren av Sweden’s Dark Soul.
Det er betegnende at svenske forleggere ikke har villet utgi denne boka. At britene har færre skrupler i så henseende er mer forståelig. Allerede på begynnelsen av 1970-tallet ble det svenske samfunnet nådeløst beskrevet i boka The New Totalitarians av korrespondenten til The Observer i Skandinavia, Roland Huntford og for et par år siden utkom Green Tyranny av den britiske historikeren Rupert Darwall der flere av kapitlene er viet Sverige.
Popper bruker begrepet stamme for å forklare totalitarisme. Han tar utgangspunkt i Platon hvis prosjekt han hevder er totalitært. Fremveksten av demokrati og individualisme i antikkens Athen medførte store samfunnsendringer. Stammesamfunnet, der alle har sin rettmessige plass, mister betydning. Dette samfunnet reguleres av tabuer, ikke av fornuftsbasert ansvar og rasjonell refleksjon. Platon foreskriver en terapi som skal fjerne ubehaget samfunnsendringene har medført. Popper betrakter ettertiden som en vedvarende kamp mot frihet og fornuft.
I likhet med stammesamfunnets tabuer er det saker som ikke blir gjenstand for rasjonell diskusjon i svensk offentlighet. Kajsa Norman tilbakefører dette til skyldfølelsen etter Sveriges samarbeid med Tyskland under andre verdenskrig. Muligens er det av større betydning at da de svenske sosialdemokratene overtok makten i 1921, hadde de allerede et velutviklet statlig byråkrati og føyelige lutheranske undersåtter. Alt lå til rette for å skape den vidunderlige nye verden der staten tar seg av folket fra vugge til grav.
Et slående eksempel på hvordan styringen av Sverige går fullstendig over hodene på befolkningen er den svenske regjeringens dobbeltspill under den kalde krigen. Militært samarbeid med USA ble holdt skjult mens folket ble tutet ørene fulle med anti-amerikansk retorikk. I miljøpolitikken skulle sur nedbør og global oppvarming få svenskene til å godta en storstilt utbygging av atomkraftverk. En rasjonell debatt som kjennetegner Poppers åpne samfunn synes lite aktuelt i det teknokratiske Sverige.
Witoszek hevder at det er elitenes frykt for å miste anseelse og bli utelukket fra det gode samfunn, som hindrer den offentlige debatten. Men for at denne skal finne sted må dogmene falle på samme måte som stammesamfunnets tabuer. De må bli påstander det kan settes spørsmålstegn ved og som kan tilbakevises. Dette er ikke alltid i elitenes interesse. Disse er gjerne representanter for ideologier og skal sørge for at en bestemt politikk gjennomføres eller bekreftes.
Kritikk av politikkens ideologi kan undergrave deres egen posisjon. En skulle heller tro at elitene på mange områder ville motarbeide en åpen og kritisk debatt. Den fulle tittel på boka til Popper, som Witoszek refererer til, er da også Det åpne samfunn og dets fiender. Det er påtagelig at Witoszek i Aftenposten kaller boka Det åpne samfunn slik at dette poenget går tapt.