Kaltham Lie advarer for at noen asylsøkere lyver om sin seksualitet, for å få asyl. UDI konstaterer at det er krevende å vurdere slike saker.
I mange land i Midtøsten og Afrika utsettes homofile og andre seksuelle minoriteter for diskriminering og forfølgelse. De kan bli henrettet og pisket, og de opplever voldsom stigmatisering, også fra sine egne familier. Slike forhold vektlegges i norske asylprosesser.
Kaltham Alexander Lie er en av de som har flyktet fra stigmaet homofile utsettes for i den muslimske verden. Han kom til Norge fra Irak i 1992, og var den første muslimen i Norge som stod åpen frem som homofil.
Nå advarer han for at noen asylsøkere jukser, og lyver om at de er homofile, for å ha større stanse for å få opphold i Norge.
– Jeg har sittet i styret i Skeiv verden, og de hjelper homofile asylsøkere med alt mulig, som for eksempel advokathjelp. En del snakker jo arabisk, så jeg kunne agere som tolk, sier Lie til Resett.
Les også: Vi er ikke et stykke tørt ved
Endrer adferd
Han forteller at han har vært vitne til flere eksempler på at asylsøkere forteller at de er homofile, og at de skildrer seg selv som sårbare, for så endre adferd fullstendig når de har fått oppholdstillatelse.
– De sier først at de har rømt fra familien, og at de har blitt truet. Men når de får oppholdstillatelse, da har de kontakt med familien, de skaffer seg en kone, og de sender penger til hjemlandet, forteller Lie.
Noen av løgnerne er i realiteten muslimske fanatikere, skal vi tro Lie. Noen av disse ytrer seg sterkt homofobisk i sosiale medier.
– Mange blir delaktige i fundamentalistiske organisasjoner, og skriver i sosiale medier at homofile skal myrdes i islams navn, forteller han.
«Islamofobi»
Kaltham Lie sier at han har forsøkt å advare mot dette tidligere, men at han ikke har nådd frem. Han oppgir å ha blitt kalt rasist og «islamofob», fordi han i det hele tatt har løftet problemstillingen.
– Skeiv verden våger ikke å gå til media og si at noen jukser. Jeg gikk ut av organisasjonen. Jeg blir ikke lyttet til når det gjelder det her. Man er mer redd for anklager om rasisme og islamofobi, fastslår Lie.
Grundig prosess
Hanne Holter, som er seniorrådgiver i UDI, bekrefter overfor Resettt at problemstillingen Lie beskriver er reell. Hun insisterer imidlertid på at UDIs prosesser er grundige.
– Vi gjennomfører et grundig asylintervju og foretar eventuelle andre saksforberedelser før vi fatter vedtak i saken, sier Holter.
Det er asylsøkeren selv som må legge frem informasjon som underbygger sitt beskyttelsesbehov, forklarer hun.
– Ifølge instruksen skal vi i disse sakene først vurdere om asylgrunnlaget er troverdig. Søkeren har et ansvar for å gi tilstrekkelig med opplysninger for å underbygge sitt behov for beskyttelse, men vi har også en plikt til å sikre at saken er så godt opplyst som mulig før vi fatter et vedtak, sier UDI-rådgiveren.
Krevende
Hotler vedgår at det er vanskelig å vurdere hvorvidt en asylsøker snakker sant eller ikke, om noe så personlig og privat som ens seksuelle legning.
– Det å vurdere troverdigheten til søkerne når det gjelder seksuell orientering, er krevende. Vi har ofte ikke så mange andre opplysninger enn det søkeren selv gir under intervjuet, i tillegg til landinformasjon. I enkelte tilfeller ber vi ambassaden vår i hjemlandet til personen om å verifisere opplysningene. Det finnes ingen måte vi eller søkeren kan dokumentere noe så personlig som seksuell orientering på, sier Holter, og fortsetter:
– Både under intervjuet og under saksbehandlingen er nettopp dette at vi beveger oss inn i en persons mest intime sfære og tanker, den største utfordringen. Under intervjuet må vi vurdere om den informasjonen søkeren gir er troverdig, eller om det gis motstridende opplysninger. Vi er bevisste på at dette er veldig privat. Vi har derfor dyktige intervjuere og saksbehandlere som har fått god og omfattende opplæring i å håndtere disse sakene.
Mangelfulle forklaringer
Holter forteller at man fra UDIs side ved noen anledninger har stusset over forklaringene fra enkelte asylsøkere.
– I noen tilfeller har vi sett at søkere viser svært lite forståelse for hva det vil si å tilhøre en seksuell minoritet i landet de kommer fra, og at de forklarer seg så mangelfullt at UDI ikke kan tro på opplysningene om at de tilhører en slik gruppe. Derfor er det viktig at vi gjør grundige troverdighetsvurderinger i disse sakene. Vi erfarer også at noen endrer forklaring underveis, forteller hun.
Når UDI bedømmer at en persons forklaring om sin seksuelle orientering ikke er troverdig, er dette et resultat av en helhetlig vurdering, der flere momenter vektlegges.
– I noen få saker har vi fått motstridende opplysninger gjennom verifiseringer og i tidligere visumsøknader. I de fleste sakene hvor vi konkluderer med at søkerens forklaring om sin seksuelle orientering ikke er troverdig, er dette et resultat av en konkret, helhetlig og individuell vurdering av mange momenter. Det er altså ikke én enkelt del som er avgjørende, men en samlet vurdering av søkerens historie og saksfremstilling, slår Holter fast.
Oppdaget homojuks
UDI-rådgiveren sier til Resett at det har forekommet at man har kalt tilbake oppholdstillatelser, etter å ha oppdaget homojuks.
– Der det kommer frem at søkeren senere gifter seg med en av annet kjønn eller andre opplysninger som tyder på at forklaringen var feil, må vi i UDI rutinemessig vurdere om det er grunnlag for tilbakekall. Dette har skjedd i noen saker, sier Hotler, og viser til en dom fra 2010.