Den svenske kunstneren Lars Vilks. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Onsdag 13. februar 2019. Tungt bevæpnet politi er til stede på Toga Vinstue i Store Kirkestræde i København. I tidligere tider en fredelig og historisk gate i det gamle København.

Den svenske kunstneren Lars Vilks skal snakke om utgivelsen av en ny bok.

Vilks har en fatwa hengende over seg som et skarprettersverd for tegningen av profeten Muhammed som en hund. Ytringsfriheten er ikke lenger en selvfølge i Danmark. Innehaveren av vinstuen, Peter Fredriksen, har derfor forbud fra politiet mot å uttale seg til pressen. Slik knuser islam vår kultur og frihet, vi skal tvinges til taushet ved trusler og vold.

Forlaget Pressto har reservert et rom for lanseringen av en ny bok av Helle Merete Brix og Lars Vilks, «30 historier om frihet, fatwa og kjærlighet». Tallet 30 sammenfaller med og symboliserer den indiske forfatteren Salman Rushdies fatwas 30-årsdag.

Tekstene er skrevet av den danske forfatteren Brix og tegningene er laget av Vilks. Det er 30 tegninger i boken. Og en av dem får størst oppmerksomhet, en hund som står på bordet i et redaksjonslokale. I et kapitel med tittelen «Et vanskelig dyr» (side 68) finner vi en «rondellhund», påfallende lik den omstridte tegningen som utløste Muhammed-krisen i Sverige («rundkjøringshunder» er en ny type «folkekunst», amatørskulpturer i det svenske landskapet). Her ser vi en ny variant av den omstridte hunden, som tydeligvis sjokkerer journalistene fordi den skaper assosiasjon til Muhammed-tegningen.

– En nødvendighet, mener Vilks.

Hans tegninger er laget som «blindtegninger», der kunstneren utformer ideer uten å se på papiret. Dermed blir tegningene noe annet enn rene illustrasjoner. Leseren kan selv dikte hva de forestiller. Men islam tillater ikke en slik fri tolkning, og vestens lovgivning blir mer og mer tolket i retning islamsk rettslære – sharia.

Muslimenes dødsdom sendte Vilks direkte inn på al-Qaidas dødsliste og tok fra kunstneren hans frihet for resten av livet. Han er døgnovervåket av livvakter.

Les også: YFO: Livssyn, politikk og «rystelser» i de politisk korrektes hegemoni

Det er i Danmark Lars Vilks får støtte og sympati. I Sverige er det ikke slik. Den offisielle holdningen er her at Vilks kan takke seg selv for å ha utfordret islam. Sympatien er som oftest på muslimenes side, med noen få hederlige unntak. Og i flere år har ingen villet utstille eller publisere hans tegninger. Fatwaen har fått en svensk reaksjon som strider mot normal fornuft og rettferdighetsprinsipper i et demokratisk samfunn:– isoler kunstneren, steng ham ute.

Kultureliten og gammelmedia vil ikke ha noe med Vilks å gjøre, han er stigmatisert, folk flytter seg vekk fra ham på restauranter når han en sjelden gang går ut. Han anses å være en ubehagelig og kontroversiell politisk person.

Islamister hadde forsøkt å drepe Vilks også før angrepet på Krudttønden. Men i København ble to uskyldige drept. Det er dette som gjerne blir brukt som en anklage mot Vilks i Sverige.

I foreningen «Grävande Journalister» fikk Vilks spørmålet under det årlige seminaret: «Synes du det er et problem at andre mennesker har dødd for din ytringsfrihet og din kunst?» Aftonbladets kultursjef, Åsa Linderborg, drev dette langt og fra scenen anklaget hun Vilks for at mennesker har dødd på grunn av hans kunst. Slik kan virkeligheten forvrenges i det sterkt islam påvirkede Sverige.

Den svenske uavhengige skribenten Sakine Madon, opprinnelig fra Tyrkia, er et hederlig unntak. Hun bruker ordet skammeligom hvordan Lars Vilks behandles i Sverige. I en artikkel i Expressen («Feige kultur-Sverige har sviktet Lars Vilks») som en kommentar til Niklas Orrenius reportasjebok «Skotten i Köbenhavn» (Albert Bonniers Förlag): – Hvorfor kan så mange mene at Vilks kan skylde seg selv? Det er spørsmålet som kverner i mitt hode når jeg leser Orrenius´ bok.Der andre bare vifter bort Vilks som muslimhater har den frittstående journalisten Niklas Orrenius en saklig og analyserende dokumentasjon av angrepet og den hysteriske reaksjonen fra muslimsk hold.

Bjarke Larsen, forleggeren, forklarer dyretegningen i den nye boken: – Hunden symboliser debatten om ytringsfrihet og fatwaer og er «elefanten i rommet» i media. Jeg kaller hunden en «meta-hund», andre vil kalle den «Muhammed-hunden».

– Det står enhver fritt å tolke som man vil.

Boken er ute på markedet, og danske bokhandlere har kanskje litt overraskende ikkeønsket å stanse den. Hva vil nå skje?

Og i Sverige arbeider en stab jurister energisk på vegne av makteliten med planene om å begrense ytringsfriheten der man kan. Det svenske rettssystemet benytter allerede sovjetliknende reaksjonsmønstre mot annerledes tenkende.

Når offeret blir gjort til overgriper og syndebukk bør alarmen gå hos alle tenkende mennesker. Det er alt for få som våger å protestere. Vi har alle noe å lære av de franske demonstrantene, og de fredeligeer faktisk i stort flertall.