Illustrasjonsbilde. REUTERS/Pascal Rossignol FRANCE

Motstanden øker i Europa. 2018 var det dårligste året for ny landbasert vindkraft siden 2008. 12 europeiske land installerte ikke en eneste vindmølle i fjor. Installasjon av ny kapasitet sank med 32 prosent i forhold til 2017, framgår det av årsrapporten til bransjeforeningen WindEurope.

Også offshoreveksten avtok, med 16 prosent. Samlet var installasjonen av land- og havbasert vindkraft med brutto 11,7 GW tilbake til 2012-nivå. Det ble dessuten nedlagt gamle vindkraftverk tilsvarende 0,4 GW. Det tallet vil vokse ettersom årgangene som må fases ut bli stadig større.

Vindkraft er likevel fortsatt den krafttypen som vokser raskest i EU. Den stod for 48 prosent av all ny kraftinstallasjon i fjor, og dekket med 362 TWh 14 prosent av EUs elektriske kraftbehov. Totalt var 95 prosent av all ny elektrisk kraft i EU i fjor såkalt fornybar.

Dette sier mer om EUs svakhet enn om vindkraftens styrke.

To tredeler av vindkraften i Europa er installert i fem land – Tyskland, Spania, UK, Frankrike og Italia. Tyskland er fortsatt det store vindkraftlandet i Europa, men også der sank installasjonen av ny kraft med hele 49 prosent i fjor i forhold til året før.

Det sterke fokuset på strøm og nettkapasitet har skapt inntrykk av at EU står midt oppe i en massiv elektrifisering av samlet energiforsyning. Det er ikke tilfellet. Strømforbruket har falt fra vel 3 000 TWh i 2014 til 2 645 TWh i 2018. Vindkraft øker sin andel av en krympende produksjon.

I EU som i mange andre deler av verden distribueres fortsatt bare 20-25 prosent av total energibruk ved hjelp av elektrisitet. Strøm utgjør en relativt liten del av hele energimarkedet.

Les også: Bill Gates avfeier sol- og vindkraft: – La oss ikke tulle rundt

I det synkende strømforbruket ligger det sikkert en del effektivisering. Men det viser også at prisrasjoneringen slår inn. De land i Europa som har mest installert vindkraft, har også de høyeste prisene. I et land som Portugal, som får 24 prosent av strømmen fra vindkraft, har forbrukerne f. eks. 4-5 ganger så høy kjøpekraftjustert strømpris som i Norge. Blir ikke mange elbiler av sånt.

Dyr energi produserer fattigdom og bremser samfunnsutviklingen. USA går så det griner med rimelig energi, mens EU snuser på resesjon.

Innlegget ble først publisert på Oljekrisa.no