For tro ikke at denne utviklingen er kommet helt av seg selv; opprinnelig hverken tenkt på eller ønsket av vanlige nordmenn.
Men noen sosialistiske forfeilede har gradvis, men iherdig solgt inn fenomenet både til folket og til andre forbausende, godtroende politikere – de som skulle representere og bevare oss mot rikstruende krefter.
Et farlig eksperiment, dette, som nå helt har gått ut på dato, rett og slett fordi vi er kommet over i hva bedre kan kalles «tilstandsfasen». Nemlig den som handler om dagens virkelighet: En skremmende tilstand i et Europa med økende terror hvor-som-helst og når-som-helst.
Men riksmediene velger å leve galskapen ved og ikke sannferdig rapportere om virkeligheten.
«Du skal være varsom med hva du ønsker deg» het det også i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid. Men hun «hastet» på for å importere AP-velgere for å opprettholde politisk makt, etter at Berlinmurens fall hadde røpet sosialismens skrøpelighet.
Les også: Multikultur–doktrinen tåler ikke opposisjon
Som hennes løpergutt, Jonas Gahr Støre, senere så politisk vakkert og presist forsikret oss:
– Vår nye og fargerike tid, den multikulturelle. Se det vakre fargerike mangfoldet, samt det utlovede integrerte og lykkelige samfunnet. Ja, alle skal med og er hjertelig velkomne til Arbeiderpartiets prektige nye og berikende «VI».
Men bemerk, riksmediene holdt med ham og valgte ikke å advare oss. Tvert imot drev de frem galskapen. Og det til tross for mange og erfarne varsku mot islam.
Resultatet av årelang rikspretensjon samt virkelighetstildekning har gitt oss folket dette nye flotte «multikulturelle» til odel og eie – enten vi vil det eller ikke. Muslimene, som velmenende og bedrevitende foreldre. De «henter hjem» og arrangerer ekteskap sågar også barnebruder.
Les også: Faktisk.no kjemper en politisk kamp for meningskontroll
Men verre, dette oss nye «mellomfolkelige» og anstrengte samværet. Det inkluderer nå også knivstikking og all den uhyggen som politikere bevisst har stelt i stand for oss. De som ikke er enige med denne påstanden min, de risikerer intet.
Men de som står frem på linje med meg, risikerer trakassering. Vi vil beskytte eget kjære fedreland, vårt tidligere så fredfulle og egalitære samfunn, et stolt og gammelt folkeferd.
Konklusjon min utestår.
For i et sant demokrati burde konklusjonen overlates til den enkelte som er så heldig å få høre frimodige ytringer. Som her skrevet i ytringsfrihetens navn, som sånn noenlunde ennå eksisterer i vårt kongedømme, sistnevnte enn så lenge.
Våre myndigheter forsøker nemlig å tukle også med ytringsfriheten. Ikke ulikt hva vi har sett og fremdeles ser i totalitære regimer, inkludert alle de islamistiske. Men uten å si det for høyt, er det fremdeles lov for hver og en av oss å være enten pessimist eller optimist med hensyn til veien Norge drifter.
For å unngå mulig «hatstraff» tør jeg her kun foreslå «individuell», stille refleksjon over tingenes tilstand.
Men siden dette jo ikke er en kronikk – kun en meningsytring – er jeg kommet til å ville konkludere helt oppriktig likevel:
– Både politikere og riksmedier fremstår nå utvilsomt som globalistiske fiender av folket. For de er kommet mellom oss og samfunnssannheten. Men bemerkelsesverdig, uten overhodet å tørre eller å ville forklare oss som valgte dem om hvorfor.
Men vennligst, ikke fortell noen at jeg sa det. Ei heller, at vi trenger en uredd folkeforkjemper som Trump opp mot maktelitene, nå også godt representert gjennom andre partier enn Arbeiderpartiet.
Les også: Mangfold og multikultur truer Norge
Bondevik-regjeringene var nemlig ikke stort bedre. De fortsatte en nær sosialistisk og stø autopilot økende byråkratisk politikk. Samt aller verst: denne svulstige og oljesmurte godhets-prestasjonen. Sistnevnte bare fortsatte, tilsvarende Arbeiderpartiets folkebedøvende, bedragende og selvforherligende politikk.
Jeg gir ikke mye for dagens norske politikere. Og aller minst for riksmediene, med redaktører som tildekkende landsforrædere.
Jeg utfordrer dem til ærlig å svare og å forsvare seg.
Og hva med å fortelle oss lesere samt NRK seere sannheten om Venezuela. Det «forjettede» land med nå mer enn 3.5 millioner flyktninger på grunn av det fryktede, korrupte og forfeilede sosialistsystemet, og det til tross for enorm oljerikdom.
Takk.