Riksforsamlingen 1814 Maleri av Oscar Wergeland som henger i Stortingssalen. "Riksforsamlingen på Eidsvold 1814" Scan-Foto: Arkiv

I tiden fra 1814, da Norge fikk sin egen, meget moderne grunnlov, har vi som samfunn utviklet oss jevnt og trutt fremover i retning av større velstand og større omtanke for enkeltindividet. Det er unikt i historisk sammenheng at kvinner har fått så stor innflytelse i samfunnet og at mennesker som ikke klarer seg selv blir så godt ivaretatt.

annonse

I de aller fleste land i verden må handikappede og andre mennesker som ikke makter å utføre vanlig arbeid leve på gata og være prisgitt almisser fra forbipasserende eller finne føde på søppeldynger eller i avfallsdunker. I Norge har vi bygget opp et velfungerende regime for å gi våre svakeste innbyggere et verdig liv. De får utdanning, fritidstilbud, får egne leiligheter og tas vare på i alle faser av livet.

Likeledes anerkjenner og tolererer vi nær sagt alle typer avvik fra flertallets legning og livsførsel, og det kjempes aktivt for enhver minoritet for å gi dem anerkjennelse og en trygg plass i samfunnet.

Når det gjelder kvinner, så kan vi neppe kalle dem en svak gruppe i vårt samfunn, og sett i et internasjonalt perspektiv, så har kvinner i Norge en helt unik plass og en helt unik egenverdi. Det er ikke slik i alle deler av verden. På internasjonal basis, er kvinner grovt undertrykket og nærmest verdiløse, og er prisgitt mannens godvilje for å kunne leve et noenlunde menneskeverdig liv.

Les også: Majoriteten av amerikanere og europeere støtter høyt kvalifisert innvandring

Jeg tør påstå at norske kvinner burde være inderlig godt fornøyd med sin tilværelse i Norge. Det er nærmest ingenting som hindrer dem fra å realisere enhver drøm de måtte ha vedrørende utdanning, jobb og en fri tilværelse. Vel, vel, selvsagt er det en del menn som ikke klarer å styre sin naturgitte seksuelle tiltrekning til kvinner, men i internasjonal sammenheng er dette for bagateller å regne sett i forhold til verdensdeler der menn står nærmest fritt til å drepe sin kvinne uten reaksjoner.

Og hvor i verden kan mennesker gå i opptog ikledd alskens outrerte, perverse og seksuelt eksplisitte kostymer uten særlige negative reaksjoner? Tvert imot blir det ansett som diskriminerende og bakstreversk av politikere å ikke ville gå i opptog som dyrker seksuelle avvik i alle former, og alle mulige minoritetssaker har fått enorm gjennomslagskraft. I store deler av verden ville alle disse blitt steinet til døde, hengt eller kastet syre på, mens i Norge blir de høyt verdsatt og deres synspunkter har stor gjennomslagskraft.

Likevel er det en stor del mennesker i Norge som er overbevist om at de lever i et samfunn med grov undertrykking av minoriteter, intoleranse og rasisme. Egentlig bygger dette på et ganske velkjent fenomen. Man ser det aller best hos umodne barn. Barn som har det svært godt, stiller gjerne større og større krav, klarer ikke å innse hvor godt de har det, og er overbevist om at alle andre har det bedre enn dem. Ja, dette er barn, men voksne ser ut til å ligne i meget stor grad på barn. I stedet for å se sine egne fordeler leter de etter noe å klage på, og ender opp med å innbille seg at de lider. Men deres klager og den tryggheten de viser ved å kreve sin plass i samfunnet, vitner om et samfunn som gir alle individer en trygg plass og en selvfølgelig rett til å kreve å bli tatt hensyn til.

Les også: Innvandring var den viktigste saken for velgerne ved årets stortingsvalg

Og her kommer de siste tiårenes store innvandring inn. Som det høyt utviklede og siviliserte samfunnet vi er, reagerer vi overfor innvandrerne, slik vi reagerer overfor alle grupper i vårt samfunn som krever å bli tatt hensyn til, som krever en trygg plass i samfunnet og ønsker at samfunnet skal ta hensyn til deres spesielle behov. Kort sagt, vi forholder oss til innvandrere som vi forholder oss til alle andre grupper i samfunnet: Vi løfter dem frem, gir dem forståelse og anerkjennelse og understøtter dem på alle mulige måter økonomisk for at de skal oppnå samme velferd som alle andre nordmenn. Det er nesten ikke grenser for hvor mange milliarder samfunnet bruker på innvandrere årlig, men likevel er alltid svaret på enhver utfordring at de må få enda mer penger, større leiligheter og flere fritidstilbud.

Men hva er det egentlig vi viser forståelse og anerkjennelse for når det gjelder innvandrerne til Norge? Har innvandrere flest noe verdifullt og nyskapende å tilføre vårt samfunn? Får vi noe igjen for vår enorme imøtekommenhet og vår anerkjennelse av at innvandrerne er like verdifulle som oss? For ikke å si bedre enn oss?

Her er vi ved det helt sentrale spørsmålet: Hva har våre innvandrere bidratt med til det norske samfunnet? Her må vi stikke fingeren i jorda og være realistiske. Uansett hvor mye jeg er glad i de innvandrerne jeg underviser og uansett hvor inderlig jeg ønsker at de skal få det godt i Norge, så står det ikke til å nekte for at vi har tatt imot et stort antall mennesker fra land som ligger flere århundrer etter oss i utvikling, og det faller seg svært vanskelig for mange av dem å finne seg til rette i Norge. Uansett hvor velvillig innstilt de er, så ender de svært ofte opp som sosialklienter uten arbeid og uten noensinne å kunne komme i arbeid i Norge. De kan være snille og gode mennesker, men når du kommer fra en slekt av analfabeter, der ingen noensinne har tatt utdanning, men jobber med jorda og med en flokk husdyr, så faller det seg svært vanskelig å lære norsk og ta en høyere utdanning. Jeg er som sagt blitt svært glad i alle dem jeg omgås daglig på jobben, men må bare innse at de fleste av dem kommer til å forbli sosialklienter hele livet.

Men dette er altså den «gode» delen av innvandrerne. De som gjerne vil noe, men som kanskje ikke får det til. Og selvsagt er det en del som er heldig å ha medfødte evner som gjør at de kan lykkes i Norge. Det som er svært mye verre, er at vi nå har fått alt for mange innflyttere fra land der kriminaliteten er overveldende, der bander av pirater og terrorister dominerer samfunnet, der den sterkestes rett er enerådende og kvinner er fullstendig verdiløse, og mange av disse menneskene bringer med seg sin nedarvede mentaliteten til Norge, og utøver den samme lovløsheten og kriminaliteten som i hjemlandet. Og Norge synes fullstendig uforberedt på å motta denne gruppen av kriminelle på en adekvat måte.

Les også: SSB: Innvandring vil koste 10.000 ekstra per person

Vi møter dem på vårt sedvanlige vis, med forståelse, inkludering og vennlighet, og når de allerede i skolealderen viser avvikende adferd, så samtaler vi med dem, viser imøtekommenhet og forståelse og regner med at denne metoden, som vi bruker overfor etniske norske elever, skal ha samme virkning på innvandrergutter. Men så har den ikke det. Tvert imot, disse guttene er vant til reaksjoner av et helt annet kontant kaliber fra sitt hjemland og opplever våre tafatte forsøk som svakhet og unnfallenhet.

Dette er ståa i vårt land per i dag. Vi har utviklet oss jevnt og fremadgående i 200 år og nådd en høyt utviklet grad av toleransen, respekt for kvinner og ivaretagelse av alle minoriteter. Og takket være kvinnenes nye plass i samfunnet, har de begynt å besette mange stillinger som før var forbeholdt menn. I 18- og 1900-tallet var det menn som var autoriteter i samfunnet, det var de som opprettholdt ordenen i samfunnet. Mens i vår tid har kvinner rykket inn, som lærere, advokater, politikvinner, journalister, redaktører osv. Men det er et gedigent tankekors at akkurat i denne tidsalderen for vårt samfunn så har vi mottatt et stor antall menn og gutter som anser jenter og kvinner som underordnede og verdiløse individer.

På dette stadiet av vår samfunnsutvikling, dersom den hadde fått gå sin naturlige gang, ville kvinnene ha fungerte utmerket i alle disse rollene, fordi norske gutter og menn anser kvinner som jevnbyrdige som de viser respekt. Men det gjør definitivt ikke mange innvandrere fra Afrika og Midt-Østen. Og det skaper større og større problemer for det norske samfunnet. De som betviler dette burde ta en tur til norske klasserom for å overvære hvordan innvandrergutter som er podet inn med at de er samfunnets herskere trakasserer sin norske lærerinne.

Les også: FNs migrasjonspakt vil øke innvandringen og redusere ytringsfriheten

Dette er et enormt paradoks. Akkurat i denne tiden, da vi står overfor en helt ny utfordring, som kaller på kontante, maskuline reaksjoner, så er det de norske kvinnene og feminine verdier som i stor grad står i første rekke for å møte disse guttene og mennene som anser kvinner som mindreverdige vesener. Dette er nødt til å føre til katastrofe.

Jeg tør påstå at voldskriminaliteten i norske storbyer kun vil stige dersom vi ikke fullstendig skifter taktikk. Og dette sier jeg ikke fordi jeg anser kvinner som mindre verdifull mennesker enn menn. Tvert imot, jeg elsker og respekterer kvinner, men i denne sammenhengen må det sies at kvinner i det store og hele står for en mykere og mer forståelsesfull holdning til kriminelle gutter og menn enn det menn gjennomgående gjør. Jeg har sett det så ofte i skolehverdagen.

De bøllete innvandrerguttene som terroriserer skolegården får sjanse etter sjanse til å forbedre seg, men det skjer aldri og resultatet er at de får lov til å fortsette sin bøllete oppførsel. Faktisk kan jeg innrømme at jeg har sett min egen begrensning på dette området. Personlig er jeg en alt for myk og følsom person til å kunne ha nok å stille opp med overfor denne «bermen» og det har jeg tatt konsekvensen av. (PS! Jeg er ikke homofil, bare en vennlig og snill mann!) Men jeg ser meget godt hva som foregår, og jeg ser hva som kreves – det er reale mannfolk med baller som kan hanskes med disse bøllene som ikke respekterer annet enn makt – for slik er de de er oppvokst og opplært, og det er det som trengs for å korrigere dem.

På dette området må norsk venstreside ta på seg hovedskylden for at denne tilstanden har fått utvikle seg. Sosialismen har alltid vært avhengig av en gruppe med undertrykte for å eksistere, og da ingen slike undertrykte grupper lengre eksisterte i Norge, valgte de seg ut innvandrere som den nye «undertrykte» gruppen de ville kjempe for. Helt fra Norge begynte å innse at det var uønsket å få inn innvandrere som belastet Norge med sin arbeidsløshet på 1970-tallet, har venstresiden erklært krig mot samfunnet på det området.

Jeg husker godt min tid på Sagene lærerskole, der venstreradikale ungdommer erklærte innvandringsstoppen som rasisme og som kjempet med alle midler for at Norge burde ha helt åpne grenser. Allerede den gangen ble hudfarge brukt som middel til angrepet mot samfunnet, idet man påsto at andre menneskers hudfarge var årsaken til at de ikke fikk komme til Norge. Venstresiden har aldri innsett at deres ideologi er fullstendig feilslått. De har i noen få tilfeller oppnådd makt, men har konsekvent feilet og endt opp i diktatur og økonomisk ruin. Innvandrere er ikke en undertrykt gruppe i Norge. De er privilegerte, og ingen andre mottar så enormt med hjelp som dem.

Like fullt innbiller venstresiden seg at innvandrere er en svak og undertrykket gruppe som må beskyttes. På den måten bidrar de til å støtte opp om en del innvandreres fullstendig feilaktige oppfatning av at de undertrykkes og holdes nede i Norge. Offertanken har svært god grobunn. Særlig hos mange muslimer. Det er aldri deres skyld, bare «de andres». Jamfør den siste tidens rettssaker, der muslimer er tiltalt for å sparke og trampe på offerets hode, mens vedkommende lå hjelpeløs på bakken, og så påstår de på fullt alvor at det er offerets skyld og at de kun har forsvart seg.

Les også: Orban og Salvini sammen mot innvandring

At et bilde av våre innvandrere som grovt undertrykket, men som egentlig er Norges mest privilegerte gruppe har klart å feste seg hos så mange, er simpelthen en tragedie. Og en tragedie er snart på vei i Norge, dersom vi ikke setter inn meget kontante reaksjoner og setter en stopper for den skremmende kriminalitetsutviklingen i våre storbyer. Skal vi virkelig la en stor gruppe innvandrere gjenskape kriminaliteten fra sitt hjemland, med mafia, voldelige gjenger, terrorgrupper, massevoldtekt og drap?

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.