Norske husholdningers gjeld bekymrer Norges Bank.
Norske husholdningers gjeld har i det siste blitt løftet som en betydelig utfordring, både av sentralbanksjef Øystein Olsen og finansminister Siv Jensen. Gjelden øker, og det medfører risiko for både husholdningene og for norsk økonomi, som blir mer sårbar for rentesjokk, finansuro og proteksjonisme.
Les også: Styringsrenten forblir trolig på stedet hvil
Topp 3 i OECD
Norge innførte ikke de samme innstrammingene som mange andre land etter finanskrisen i 2008. Dermed er det trolig at norske husholdninger heller ikke reduserte sitt konsum, noe som har ledet til at Norge i dag ligger helt i topp når det gjelder husholdningsgjeld av alle OECD-land, med en gjeldsgrad på 236% av netto årsinntekt for 2017.
Les også: Det var hverken olje, velferdsstat eller sosialisme som gjorde Norge rikt
Høye eiendomspriser og forbrukslån
Norges Bank mener at den kraftige gjeldsveksten kommer som følge av at eiendomsprisene har vokst og er på historiske nivåer, og at norske husholdninger nå bruker samme andel av disponibel inntekt til å betale renter og avdrag som under finanskrisen i 2008 og bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet, til tross for dagens relativt lave rentenivå.
Sårbarhet
Sentralbanksjef Øystein Olsen ser på det som en sårbarhet for norsk økonomi.
– Vi kaller det ikke et faresignal, men vi er opptatt av at den høye gjelden i norske husholdninger er en sårbarhet, sier Olsen til E24.
– Skulle det komme noe som trigger en nedgang i økonomien, som i sin tur gjør at husholdningene blir stilt i en vanskelig situasjon på den ene eller den andre måten, så vil den høye lånegjelden virke som en ekstra brems, sier Olsen videre.
Les også: Hvorfor blir alt bare dyrere og dyrere?
Balansegang
Norges Banks oppgave vil nå bli å få redusert gjelden hos norske husholdninger ved å heve renten. Om gjelden blir for stor for mange kan en rask renteheving være med på å forsterke problemene.
Det er også av disse årsakene at Norges Bank har rådet Finansdepartementet til å skjerpe bankenes kapitalkrav, for å bedre ruste dem mot en eventuell nedtur i økonomien.
– De fleste vil få bedre råd
Men Olsen tror husholdningene vil tåle renteoppgangen og få bedre råd i årene fremover, til tross for at han har planlagt flere renteoppganger i tiden som kommer. Dette vil også kunne fungere test av om gjelden er bærekraftig.
– Hovedbildet vårt er at til tross for denne høye lånegjelden, til tross for at alle som har lån vil få økte renteutgifter – noen vil måtte stramme inn på sitt forbruk også i vår bane – så vil de aller, aller fleste få bedre råd til tross for at renteutgiftene øker, sier han.