Penger Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Og hvor ble det av pengene? Sørgelig ofte stiller man seg slike spørsmål, og med overraskende god grunn. Mye fordunster i forbruk, men langt ifra alt. Skatter og avgifter krever sitt.

annonse

Men det eksisterer et svinn hvis mekanisme de færreste forstår annet enn helt overfladisk; en overføring av formue fra fattig til rik som skjules gjennom finurlige grep. Derfor vil jeg skrive noen ord om fenomenet inflasjon.

annonse
annonse

Vanligvis tenker vi på inflasjon som prisstigning, men denne er bare et symptom og ingen årsak. Det er økningen i pengemengden som gir den reelle mening til begrepet, og det er omløpshastigheten på disse «pengene» som bidrar til prisstigning. Gjemmer flesteparten av oss sparepengene i madrassen, blir det ingen prisstigning, uansett hvor mange nye omløpsmidler som tilføres.

Les også: Inflasjon: den «Gode Staten» er en lommetyv

I Norge styres økonomien etter inflasjonsmål, og Konsumprisindeksen (KPI) er ment å gi et løpende bilde av situasjonen. Problemet er at mange kapitalvarer ikke er tatt med i denne indeksen; viktigst blant disse, for folk flest, er nok boligprisene. Siden mye går under radaren kan pengemengden i ro og mak blåses opp uten at det reflekteres i KPI. Den som først mottar den nytrykte seddelen nyter glede av reell kjøpekraft. Men denne fortar seg raskt når seddelen settes i omløp.

La oss på enkleste vis finne ut om denne utarmingen skjer i virkeligheten. Jeg fant frem ferske data fra SSB for å sjekke utviklingen av pengemengden (M3) i perioden 2009 til 2018. Jeg korrigerte M3 for den halve millionen nye nordmenn vi er blitt, og baserer regnestykket mitt på endring i omløpsmidler per hode. Det viser seg at det er blitt utstedt 47 prosent mer «penger» per innbygger i denne perioden.

Les også: 1 million % inflasjon: Sosialismen har ødelagt Venezuela

Hva sier så «inflasjonsmarkøren» KPI om situasjonen?

Den viser en prisstigning på de utvalgte varene på langt mer beskjedne 20,9 prosent. Gjennomsnittslønnen (for fulltidsansatte, samtlige yrker) har i disse årene gått opp med 32 prosent, så ved å sammenligne med KPI får man inntrykk av at det har funnet sted en reallønnsøkning. Om man kun handler varer slik de er vektet i KPI, vil det oppleves som man har fått bedre råd. Men summa summarum er man blitt en tredjedel fattigere, selv om hver krone relativt sett rekker lenger til livsopphold på grunn av effektiv ressursutnyttelse.

Dersom man derimot har planer om å komme seg inn på eiendomsmarkedet, møter man realiteten på en dramatisk annerledes måte, noe vi forstår når vi deler effektiv pengemengdeøkning på lønnsøkningen, og at ser at førstnevnte er nesten 50 prosent høyere. Ikke rart boligprisene går til himmels. Rundt en tredjedel av rikdommen er på ni korte år røsket vekk under bena på de av lønnstagerne som ikke har investert i eiendom, edle metaller, kunst og liknende.

Det er viktig å merke seg at når mange forbruksvarer, som mat og klær, relativt sett er blitt billigere, medfører regnestykkets balanse at andre ting er blitt svært mye dyrere, for ett sted må disse omløpsmidlene finne veien. Man kan ikke låne mer enn en beskjeden faktor av sin lønn, og det sier seg selv at de som eier sin bolig forblir en skattepriviligert adel som uaktsomt suger verdier fra dem som ikke kan nyttegjøre seg pengemengdeøkningen gjennom å ha store lån til solide knapphetsgoder, som fast eiendom. Det ligger ingen bevisst ondskap bak dette, det er bare slik systemet er rigget. På toppen av det hele er gevinsten av boligsalg skattefri, selv om renter kan trekkes fra på inntekten ved skatteberegning. Dette skaper ekstreme forskjeller.

Les også: Kan vi tro de offisielle inflasjonstallene?

I Norge trylles «penger» frem i samme øyeblikk som du tar opp gjeld, for eksempel ved bruk av kredittkortet ditt eller at en bank kjøper en rentebærende obligasjon (gjeldsbrev) av deg, sikret i boligen. Det er intet annet enn gjeld som står bak utstedelsen av «penger», enten det dreier seg om statsgjeld eller privat sådan. Betales all gjeld tilbake, forsvinner alle pengene. Det blir som materie og antimaterie som må holdes fra hverandre.

Sentralbanken lager basispenger (M0) i bytte med obligasjoner utstedt av staten, via bankene. Disse midlene formerer seg raskt i bankvesenet forøvrig, siden alminnelige banker på magisk vis lager kontopenger hver gang noen tar opp lån, og den som yter lånet trenger mindre enn ti prosent av de nyskapte midlene som bankreserve. Norges Bank, og dermed kronen, har tillit ene og alene fordi sentralbanken står skulder ved skulder med Finansdepartementet, som kan skattlegge folket i ytterste konsekvens.

Inflasjon er en oversett og svært usosial skatt som i særlig grad rammer dem med liten eller ingen låneevne, og låser folk i relativ fattigdom. Inflasjon er ene og alene gunstig for den som har stor gjeld, som feks en stat, kommune eller eiendomsbaron. Muligheten et gjeldsbasert pengesystem med sentralbanksikring gir for trykking av penger utav tynn luft, gjør at forskjellen mellom fattig og rik bare øker. Dette har intet med kapitalisme å gjøre, det er et utslag av uekte penger kombinert med korporatisme – en uskjønn forening mellom store selskaper (som blir ansett å være for viktige til å kunne gå overende) og myndighetene, et system som i sin tid ble heiet frem av fascistene. Disse gigantene kan derfor regne med å bli reddet av «ansvarlige» politikere dersom de skulle forgape seg på risiko. Den lille mann blir deretter sittende med regningen gjennom inflasjonsskatten, som flommer hver gang nye «penger» vanner ut det som eventuelt måtte være oppsamlet på en beskjeden sparekonto.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett-medlemskap finner du ved å trykke her.