NRK Brennpunkt sendte i går dokumentaren Livet etter utkastelse fra Norge av Anders Sømme Hammer. Den handler om afghanere som har fått avslag på asylsøknaden og er returnert. Filmen er typisk ment å vekke politisk engasjement for mer liberalt asylregime i Norge.
Budskapet var at norske myndigheter er hjerteløse. Ingen bør returnere, det er farlig overalt i landet.
Og at det er farligere i Afghanistan enn i Norge kan få bestride, selv om det også blir mer utrygt her, som en følge av innvandringen. Men dokumentaren nevner ingenting om konsekvensene for Norge om filmens budskap skulle bli tatt på politisk alvor.
Det finnes minst trettifem millioner mennesker i Afghanistan, og det er altså ikke trygt for dem, blir vi ledet til å skulle tenke. Hvis de derfor bare klarer å flykte til et vestlig land, kan de ikke returneres. En ny massiv flyktningstrøm vil tilta. Det ville blitt reprise på 2015.
Og burde vi ikke dermed også forfølge Sømme Hammers logikk helt ut, og fysisk frakte afghanerne til Norge for å redde dem fra farlighetene?
Les også: NRK Urix jobber utrettelig med å åpne Europas grenser og besørge vår egen undergang
Dokumentaren går overhodet ikke inn på slike problemstillinger i det hele tatt. Ingenting om signaleffekt og konsekvenser for oss, for Norge, for sikkerheten til nordmenn som må leve side om side med afghanere vokst opp i og med vold, kvinneundertrykkelse og radikal islam.
Dokumentaren jobber kun på det emosjonelle plan. Den fremviser de mest sympatiske afghanske asylsøkere man kunne finne. Borte er de olme blikkene som jeg har sett på flyene med tvangsreturnerte afghanere på vei til Kabul med dobbelt eskorte av norsk politi.
Hensikten til Sømme Hammer er å skape dårlig samvittighet og vekke den gode samaritan i oss, slik at enda flere norske aktivister blir skapt som kan gå i fakkeltog og slik sørge for at Norge omdannes til det ugjenkjennelige.
NRK fornekter seg ikke.