AFP PHOTO / SCANPIX DENMARK / JORGEN TRUE -DENMARK OUT-
annonse

Debatten blåser om vinden som skal drive vindturbiner rundt om i landet. Turbiner som skal forsyne oss med elektrisk kraft. En kraft som ikke skal utvinnes fra forbrenning av fossilt drivstoff.

annonse

– Det er det politisk enighet om Gasskraftverket på Mongstad ble skrinlagt. Karbonfangst ble for problematisk og vi nærmer oss et tippepunkt.

annonse
Reklame fra Resett butikken

FN’s klimarapport sier vi må redusere klimagassutslipp med 40 – 50 % innen 2030 globalt.

For oss i Norge handler det om å kunne produsere de 50 TWh med ekstra kraft årlig til å gjennomføre det grønne skiftet. En kraftmengde vi ikke kan få til med eksisterende vannkraft. Vi produserer i dag opp mot 140 TWh etter en oppgang fra 120 TWh for 10 – 15 år siden.

annonse
Reklame

Det grønne skiftet vil kreve 50 TWh om all industri og transport skal over på elektrisk kraft.

Tippepunktet

Klima på jorden har vært varierende gjennom 4,4 milliarder år. Atmosfære og temperatur har variert. For milliarder av år siden hadde vi en svovelatmosfære. Vi tror det levde organismer som pustet svovelgass den gang.

På Venus er det en karbondioksid-atmosfære. Her fører drivhuseffekten til en temperatur på over 400 grader Celsius på overflaten.

Et tippepunkt er når endringer i et system ikke kan reverseres.

Undersøkelser

Siden 1950 har det vært boret is-kjerner fra isen på Antarktis og Grønnland. Isen her ligger over fast land og har samlet seg over millioner av år.

Data fra disse boringene gir et tidsperspektiv over atmosfæren på nesten en million år. Når snø faller over isen akkumuleres mer is, og det kapsles luft i isen. Det er fra disse luftboblene en måler CO2-innholdet.

CO2 innholdet i luft måles med lys – NDIR – Lyset som sendes gjennom luften filtreres slik at det er bølgelengden til CO2 som slipper gjennom og fanges opp av en detektor.

Samme måleteknikk brukes for å undersøke inneluft.

Når vi ser er at CO2 i luften har ligget på under 300 ppm CO2 i over 800.000 år, og at vi får en økning som stiger hurtig etter 1750 frem til over 400 ppm i dag, så kan vi ikke benekte at dette skyldes menneskelig aktivitet.

Perspektivet

Selv om vi bremser klimagassutslipp, og klarer å nå målet om reduksjon av utslipp innen 2030 på 50 %, så vil vi måtte leve med det høye CO2 innholdet i lang tid.

Om en lurer på hva dette gjør med klima så kan vi se til egenskapene til CO2.

CO2 er en drivhusgass som holder på varme. Uten CO2 ville jordkloden vært en is-planet. Vi trudde at hull i ozonlaget på 70 tallet ville føre til at mindre varme reflekteres tilbake til jorden. At vi gikk mot en ny istid.

Hvorfor man mente dette kan være at økningene i CO2 ikke ble reflektert i temperaturstigning. Nå tror jeg det er enighet i at havets evne til å absorbere CO2 ble undervurdert.

Når vi blåser CO2 inn i vann vil vannet bli surere. Samtidig som temperaturen stiger vil vannets evne til å absorbere gassen minke.

Konklusjon

Vi kan selvsagt konkludere med at dette vil være en naturlig utvikling av planeten. At vi mennesker med vår aktivitet går vår skjebne i møte. Den erkjennelsen må vi ta, men vi må forsøke gjøre det vi kan, når vi ut fra det vi vet kan forutsi hva som skjer.

Vi er snart 8 milliarder mennesker på jorden. Vi var 4 milliarder i 1975 og 2 milliarder en stund etter år 1900. Ved begynnelsen av den industrielle tidsalders, da CO2 nivået var under 300 ppm, var vi ikke bikket milliarden mennesker på jorden.

Selvsagt må vi erkjenne at vi kan få problemer, og at problemene skyldes befolkningsøkningen og en eskalerende menneskelig luftforurensning.

I dag har vindkraftteknologien utviklet seg over flere tiår. Det er denne teknologien hele verden implementerer nå. Vi nordmenn er flinke på å kjempe med og ikke mot naturen. Fra sagbruk, vannkraft og oljeindustri så har vi bidratt. Nå er det vindkraft vi må bidra med. Både til egen forsyning og utvikling gjennom implementering av den.

Geir- Are Valle

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.

Annonse