Partiet Høyre avholder i skrivende stund sitt landsmøte på Gardermoen. På noen områder, som på innvandringsfeltet, er det såkalte kalkulator-Høyre sårt tiltrengt.
Partiet bør finne tilbake til konservatismen, etter den burkeanske tradisjon mange i partiet har forkjærlighet for. Høyre har de siste tiårene omfavnet radikale omveltninger på et av de mest sentrale aspektene ved nasjonen vår, nemlig demografien, vår befolkningssammensetning og vårt kulturelle samhold. Måten floksler som «mangfold» blir brukt i partiets prinsipprogram, deres ukritiske holdninger overfor de ikke-folkevalgte eurokratene i Brüssel, og den veldig liberale asyl- og innvandringspolitikken de har stått for, gjør det vanskelig å kjenne igjen konservatismen i partiet.
Høyre er opptatt av maktspredning og et sterkt lokaldemokrati, men synes likevel det er en god idé å overlate mer av norsk suverenitet til den ikke-folkevalgte Europakommisjonen. Man betoner stabiliteten som viktig, men har sittet stille å sett på at prosentandelen innvandrere i Norge bokstavelig talt har eksplodert fra nær sagt 0 til 14 i løpet av noen tiår. Det er noen ting som ikke helt henger på greip.
Les også: Hvorfor er så mange tilhengere av stor innvandring?
Det er fortsatt mye bra i Høyre. Partiet har en grunnleggende forståelse for betydningen av å investere i norsk samferdsel, i forskning og utvikling, og i utdannelse. Man fører en relativt forsiktig økonomisk politikk, og hadde det ikke vært for KrF og Venstre kunne mer overflødig dilldall ha blitt kuttet ut fra statsbudsjettet.
Videre finnes det fortsatt gode, konservative krefter i partiet. Torbjørn Røe Isaksen har skrevet en flott bok kalt «Høyre om! For en ny konservatisme», der han på glimrende vis markerer hva konservatisme egentlig dreier seg om, med grenseoppganger både mot sosialismen, men også mot markedsliberalismen. Der handler det grovt sett nettopp om det organiske ved samfunnet, betydningen av frivillige felleskap, og forkjærligheten for hjemmet. Han har også kommet med antydninger til mer realistiske holdninger på innvandringsfeltet.
De som følger diverse innvandringskritikere på Facebook har kanskje også merket seg Simen Sandelien fra Asker. Han er Høyre-medlem, åpen om det, og har inntatt svært kloke standpunkter hva gjelder innvandring, integrering, lov og orden, og andre ting som er viktige for stabiliteten i samfunnet. Man kan bare håpe at han får mer innflytelse i partiet.
Min mormor var den første til å introdusere meg for innvandringskritikk. Hun var veldig bekymret for fremtiden. Hun ønsket FrP-samarbeid før det var aktuelt, men stemte alltid Høyre. Om det var uvitenhet om partiets liberale politikk på innvandringsområdet som gjorde dette, det vet jeg ikke den dag i dag. Men jeg vet én ting.
Les også: Høyre: Det er en menneskerett å tigge
Høyre bør for sin egen del ta eierskap over en streng innvandringspolitikk. Demografi og kulturarv, stabilitet og lov og orden, det er helt fundamentale aspekter ved konservativ politikk. Da er den restriktive innvandringspolitikken viktig. De siste tiårene har utviklingen på dette området vært sterkt radikal, uten at Høyre har satt ned foten. Snarere har man apet etter de radikale kreftene, og overlatt den konservative, sunne innvandrings- og flerkulturskritikken til FrP.
Erna Solbergs ideal om mennesker og ikke milliarder høres fint ut. Men verden fungerer ikke riktig sånn. Kalkulator-Høyre trenger ikke å være noe negativt eller en velgertaper. Vi er en velferdsstat, og vi har ikke penger til alt. Vi må opprettholde høy sysselsetting og lav kriminalitet. Vi må hegne om våre verdier. Vi må forstå at summen av mennesker er milliarder. Det er politikk.