I en undersøkelse fra Østerrike fremgår det at antisemittiske holdninger er utbredte blant visse innvandrergrupper.
Fredag presenterte presidenten i det østerrikske parlamentet en undersøkelse over antisemittiske holdninger. Den viste at slike holdninger ikke er et betydelig problem blant østerrikere. Annerledes er det blant innvandrere fra Tyrkia og arabiske land. Der florerer denne spesielle formen for rasisme. Dette rapporterer Der Standard.
Undersøkelsen som ble lagt fram av forskeren Eva Zeglovits fra Ifes-instituttet, sammen med parlamentspresidenten Wolfgang Sobotka, konkluderte med at omlag ti prosent av østerrikerne har antisemittiske holdninger. Blant de undersøkte 300 personene med tyrkisk bakgrunn, og like mange med arabisk bakgrunn, var resultatet langt mer alarmerende.
På spørsmålet om de var enige i utsagnet «Når jeg møter noen, vet jeg bare etter minutter om denne mannen er jøde», svarte 11 prosent av alle østerrikere positivt. Det samme gjorde 41 prosent av de spurte tyrkisktalende, og 43 prosent av de arabisktalende.
Les også: Viktor Orbán: Ungarn bekjemper antisemittisme, Vest-Europa importerer det
Tvil om Holocaust
Mer alvorlig er det nok at undersøkelsen viser en betydelig grad av tvil om Holocaust, spesielt blant innvandrerne. Hver tiende østerriker mener at «det som fortelles om konsentrasjonsleirer og forfølgelsen av jøder under andre verdenskrig er mye overdrevet.» Synspunktet står langt sterkere blant tyrkere og arabere i landet, henholdsvis 41 prosent og 35 prosent sier seg enige i utsagnet.
I synet på jødenes hjemstat Israel, der over halvparten av verdens jøder i dag bor, er forskjellene enda mer synlige. Fortsatt er det rundt 10-11 prosent av østerrikerne som har negative holdninger. Det fremkommer i svaret på spørsmålet: «Hvis staten Israel ikke lenger eksisterer, så hersker fred i Midtøsten.» 51 prosent av tyrkerne og 76 prosent av araberne støttet utsagnet.
Ellers påpeker forfatteren av studien, Eva Zeglovits, at yngre mennesker har mindre rasistiske holdninger mot jøder enn eldre. Det samme gjelder personer med høyere utdannelse.
Les også: Høyre-pris til kampen mot antisemittisme
Samme i andre land
Tendensen til sterk rasisme rettet mot jøder fra ikke-vestlige innvandrere til Europa har også vært synlig i andre land enn Østerrike, inkludert i Norge.
Nylig ble den jødiske, polskfødte filosofen Alain Finkielkraut verbalt trakassert av en person som demonstrerte sammen med bevegelsen De gule vestene i Pari. Han kommenterte saken slik: «Hvis vi ikke hadde fått de multikulturelle samfunnene, ville antisemittismen vært et rent marginalt problem».
I Norge har tidligere informasjonsleder Max Hermansen i Pegida fortalt om sine erfaringer fra den videregående skolen, der muslimske elever uttalte at Hitler burde ha tatt livet av alle jødene, og ikke bare 6 millioner av dem, til nikkende samtykke fra andre muslimske medelever.