Så har kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kastet seg inn i diskusjonen om Resetts kommentarfelt, med selveste Dagbladet som utgangspunkt.
Og med dette bikker den videre saksorienteringen over i et spor hvor en snart må klype seg i armen for å få bekreftet at en ikke er på vei inn i et mer nattlig mareritt.
En av årsakene til at mainstream-media har stengt sine kommentarfelt, er nettopp at det er og har vært en nokså betydelig (velger)masse med enkeltmennesker som ikke bare er kritiske, men frustrerte og sinte over innvandrings- og integreringspolitikken som har vært ført. Selv med innstramminger som har kommet i dette feltet det siste året, er etterdønningene dramatiske nok. Dette ser ethvert opplyst menneske i de fleste medier hver dag, selv om en tidvis må lese mellom linjene.
Multikultur-doktrinen
Når alle disse frustrerte menneskene så opplever at de nesten konsekvent blir stemplet som rasister og terrorister, og sammenlignet med den verste terroristen Norge har hatt i nyere tid, – så bidrar ikke dette til å dempe gemyttene. Multikultur-doktrinen skyves videre gjennom byråkratiet og har forlengst hardnet til i flere etasjer rundt minister Jan Tore Sanner. Dette merker han i sitt daglige virke. Resett ligger der kanskje som en påminnelse om disse utfordringene?
Men inne i temafeltet «hatefulle ytringer» er det avglemte og fortrengte innslag av nokså lesbar psykologi: Når vi har mange mennesker som befinner seg i en spenningstilstand fra lett politisk uro og utrygghet – til sterk frustrasjon og sinne, vil flere av disse menneskene – med sin stemninger – finne ventiler og kanaler for å uttrykke seg. Det gjelder nok også for minister Jan Tore Sanner.
Les også: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner ble fysisk syk av å lese Resetts kommentarfelt
Ja, noe av det som kommer i kommentarfelt er ekstremt, direkte ekkelt og ufyselig. Men, vi vet alle hva et sterkt frustrert og sint menneske kan få seg til å si. Spør parkeringsvaktene, og disse som står og lurer på oss med fartskontroller på veiene! Selv sindige mennesker kan koke over, men vi bør ikke gjøre det til en hovedregel å løsrive deres reaksjonsmønster fra situasjonen de befinner seg i; det vi med et fremmedord kaller kontekst.
Frustrasjoner
I et moderne samfunn som Norge er det til enhver tid mennesker som strever med å mestre sine følelser, eller som sliter i skyggen av andre som strever. Så store frustrasjoner som har vært knyttet til innvandringsbølgene og en haltende integrasjonspolitikk i fortsettelsen, vil også noen av de som allerede strever med å begrense sine muntlige og skriftlige uttrykk – brenne i vei sine kraftsatser. Dette setter ytringsfriheten på prøve. Hva skal slettes? Hvor går grensen? En fyr legger inn noen linjer om at terrorangrep på en synagoge er å forstå som «motstandsarbeid». Utsagnet er langt over kanten, men ytringsfriheten er fortsatt tilstede, dersom en diskuterer den seriøst, og på nøkternt grunnlag.
Vel, en kan enkelt hevde at det er fordummende at Resett lar mer eller mindre rabiate enkelt-kommentarer ligge. Akkurat det gjorde VG og Dagbladet også, inntil kommentarfeltene ble stengt, over hele linjen.
Moralisering
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sitter i et departement som nå heter Kunnskaps- og integreringsdepartemenentet. (Min uthevelse). Følgelig er hans utfall mot Resetts kommentarfelt preget av bunnklangen i deler av det departementet han leder. Om Resetts kommentarfelt, med mange tusen, løpende innspill og utsagn, blir til gjenstand for målrettede provokasjoner eller det er en og annen sjel som tar for sterkt i og bikker over kanten, så er ytringsfrihetens prinsipp slik plassert at en ikke uten videre kan sensurere eller moralisere det hele vekk. Om noen har oppfordret til å gjennomføre terroraksjoner mot moskeer ville saken vært en annen. Derfor er Jan Tore Sanners innspill ugreit, da det ikke bidrar til en konstruktiv diskusjon, men nok en moralisering uten videre begrunnelse enn ministerens egne følelser og kvalme-fornemmelse.
Les også: Venstreradikalt nettsted uten kommentarfelt sprer drittpakke om Resetts kommentarfelt
Avslutningsvis sier Sanner til Dagbladet: – Dette er en marginal liten gruppe som lager mye støy. Vi må ikke generalisere. Det er jo nettopp det Sanner bidrar til. Resetts politiske ståsted blir nærmest i en nokså panikk-artet, politisk kampanjemodus forsøkt skvist i retning av terrorister og deres støttespillere. Det er slett ikke sikkert det bidrar til å legge en demper på frustrasjonene der ute og her inne. I sin posisjon kunne kunnskaps- og integreringsministeren enkelt ha kommet med konstruktive innspill for å diskutere ytringsfrihetens ånd og bokstav på saklig vis. Men han forteller heller han blir kvalm. Så langt, og så kort har vi kommet. Bare Vårherre vet hvem som klarer seg lengst av Resett og den sittende regjeringen.