Andreas Slettholm i Aftenposten spør om politiet har latt seg påvirke av politikere som anmelder og kritiserer dem og som nedvurderer kunstnerisk ytringsfrihet.
Politiets oppgave er ikke å la seg presse, skriver han.
Jeg vil heller spørre om politiet har latt seg påvirke av pressens samlede hylekor. Nei, politiet skal ikke la seg presse, heller ikke av pressen. Politiet var raske med å henlegge etter at avisene skrudde på trykket.
Les også: Laila Anita Bertheussen nekter straffskyld i Wara-saken
Jeg mener kunstnerne her har beveget seg over i personlig trakassering, på politisk grunnlag.
Dette er en krenkelse av privatlivet. Om det er straffbart ? Aner ikke. Men det holder ikke å gjemme seg bak ordene «kunstnerisk frihet».
I denne saken trengs det litt psykologisk skolering.
Man må forsøke å sette seg inn i følelser og reaksjoner hos den som får sitt private hjem (og derved sitt privatliv) brettet ut på en scene.
Enten må man ha opplevd slikt selv, eller man må ha psykologisk innsikt og erfaring.
Når man har jobbet i mange år med mennesker i ulike situasjoner og med ulike livserfaringer, vet man at noen tåler slik eksponering, andre tåler det ikke.
Les også: Historikere: – Wara-saken handler om innvandring
Hos noen kan det føre til sterke psykiske belastninger og påfølgende reaksjoner. De aller fleste vil oppleve slik eksponering av privatlivet som svært ubehagelig.
Dette kan være vanskelig å forstå for både journalister og advokater.