Universitetet i Oslo, Blindern. Illustrasjonsbilde. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
annonse

Joona Räsänan er stipendiat ved det humanistiske fakultet på universitetet i Oslo. Etter hans mening er det på tide vi lar alle bestemme sin egen alder.

annonse
annonse

I en artikkel som er publisert Journal of Medical Ethics argumenterer Räsänan for sitt syn. Det følger vante spor fra andre postmoderne tankeganger. Artikkelen heter Moral case for legal age change. Det moralske aspektet er å forhindre «aldersdiskriminering» (ageism).

annonse

Räsänans argumenter går omtrent som følger:

Vi har ikke bare én alder. Vi har kronologisk alder (antall år siden vi er født, det alle vi andre kaller «alder»). Dessuten har vi biologisk alder, dvs. hvor gammel kroppen vår er sånn rent fysisk og helsemessig.

annonse

Ønsker du å bidra til å holde Resett gående?

Tegn medlemskap eller Støtt oss med et enkeltbeløp

Så har vi selvsagt følelsesmessig alder, hvor gamle vi egentlig føler oss.

Den lovlige alder er for tiden identisk med den kronologiske alder. Men dette ønsker bioetikeren Räsänan å endre på.

Identifiserer seg som…

Räsänan utreder ulike situasjoner hvor en person burde kunne få endre sin lovlige alder. Han peker særlig på situasjoner hvor å endre lovlig alder kan «forhindre eller redusere alvorlig aldersdiskriminering».

Ellers mener han også at det burde være greit å endre legal alder når man biologisk sett er yngre enn den kronologiske alder tilsier.

Og til slutt, den hellige gral som gjør alle andre argumenter overflødige: Man må kunne endre alder når man føler at man har en annen alder, altså når man identifiserer seg som 40 år, så må man få lov til å være 40 år, uansett reell, kronologisk alder.

Les også: Statsviterlegende: – Identitetspolitikken er destruktiv, mer assimilasjon er løsningen

Nye skillelinjer 

Dette er altså seriøst ment, og akseptert som en vitenskapelig artikkel i et seriøst vitenskapelig tidsskrift. Räsänan er raus nok til å gjennomgå diverse innvendinger, som han avviser en etter en. Men jeg har allikevel lyst til å komme med to åpenbare innvendinger som ikke tas opp i artikkelen.

For det første: Det argumenteres for at man skal kunne endre alder etter biologisk tilstand på kroppen. Men er det ikke åpenbart at man da umiddelbart skaper en ny slagmark? Han nevner røyking, trening og overvekt, er han ikke svært nær trakassering av røykere og såkalt «fat shaming» her? Det er fort gjort å trå feil i identitetspolitikkens hengemyr.

For det andre: Hvem skal definere hva som er trakassering? Og hvordan vet Räsänan at en person på 60 år, som plutselig dukker opp på jobben dagen etter og innstendig påstår at han nå er 40 år, ikke vil møtes med mer, ikke mindre, latterliggjøring og trakassering?

For det tredje: Hva er egentlig poenget med å diskutere alle disse variantene, når den enkelte uansett kan velge alder etter følelser? Man kan ikke diskutere med følelser. Derfor kunne denne vitenskapelige artikkelen vært ekstremt mye kortere. Mitt forslag til tekst ville vært omtrent slik:

Alle som føler for det må få lov til å endre sin legale alder. Slik føler jeg det.

Nye muligheter

Räsänan avslutter med å konkludere med at han har skapt et rammeverk for at det skal mulig å endre lovlig alder. Men «det er opp til videre studier å definere de eksakte omstendighetene hvor dette skal tillates».

Kanskje en avdanket filosofistudent skulle søke stipendiat?
Jeg føler meg tross alt veldig ung.

Google har blokkert alle annonser på Resett
Vi trenger din hjelp for å overleve

Støtt oss ved å tegne medlemskap her
Betal til kontonummer 1503.94.12826 eller
SMS: Støtt oss med et fast beløp på 59 kr pr måned ved å sende “Resett fast” til 2474
SMS: Støtt oss med et enkeltbeløp på 200 kr ved å sende “Resett” til 2474
PayPal Logo

Du kan støtte Resett på Vipps nummer 124526

Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.