Når politiet ikke får ressurser til å gjøre alt, må politikerne være tydeligere på hva som skal prioriteres, ber nyansatt politidirektør Benedicte Bjørnland.
– Hvis ikke ressursene øker, må man gjøre seg noen tanker om hvilke følger det får. Hva er viktigst og hva kan i så fall vente? spør Benedicte Bjørnland – henvendt til de såkalt bevilgende myndigheter – etter å ha lest seg opp på politiets styringsdokumenter.
Den tidligere sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde sin første dag på toppen av Politidirektoratet mandag, og kommer allerede nå med en klar bestilling til regjeringen og stortingspolitikerne: en realistisk dialog om forventningene til politiet og tydeligere prioriteringer av politiets mange oppgaver. Hun bekrefter dessuten at «man kunne ønsker seg bedre økonomi og bedre ressurser».
– Etter å ha lest tildelingsbrev, handlingsplaner og utviklingsportefølje, ser jeg at det er mye, og det er omfattende. Det er viktig at vi får en tydeligere prioritering, sier Bjørnland til NTB.
Hun tar over det øverste administrative ansvaret for et politi som er i stor og for noen smertefull endring – kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst, ofte med fangarmer inn i en komplisert og forvirrende digital sfære, samtidig som politireformen legger beslag på kapasitet og skaper frustrasjon innad i politiet.
Tre år etter at regjeringen iverksatte reformen den valgte å kalle nærpolitireformen, avdekket Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) at etterforskningskapasiteten var den samme i 2018 som i 2013. I samme periode har budsjettet til politiet skutt i været.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker økte fra 96 til 101 dager. Det er det samme nivået som i 2014. Den største økningen gjelder seksuallovbrudd. Fra 2017 til 2018 økte antallet ikke påtaleavgjorte saker som var eldre enn tre måneder med 4,4 prosent. Én av fem saker er eldre enn tolv måneder.
Det er ikke annet å vente enn at en så omfattende reform skaper misnøye når politiet må håndtere krevende organisatoriske endringer parallelt med at det skal bekjempe kriminalitet, ifølge Bjørnland. Overfor TV 2 omtaler hun situasjonen som en bølgedal, og sier hun venter at optimismen vil komme tilbake når «ting har fått sette seg litt».
– Det er forutsigbart at man midt i en reform opplever frustrasjon og slitenhet. Da er det viktigere enn noen gang å ha et godt øre og god samhandling med tillitsvalgte, fagforeninger og vernetjenesten, sier hun til NTB.
Bjørnland poengterer at et av målene er å samle etterforskningskompetanse i større og sterkere fagmiljøer og mener nærpolitireformen like gjerne kan omtales som profesjonaliseringsreformen.
– Reformen er en ønsket reform, med tanke på profesjonalisering og økt kvalitet. Kriminaliteten endrer seg og sakene er ofte ressurskrevende, sier hun og viser blant annet til flere av de siste årenes svært grove og omfattende overgrepssaker, flere av dem med flere hundre ofre.
Det digitale domenet gjør at overgripere får mulighet til å ramme langt flere barn enn i «den analoge verdenen». Bekjempelse av seksuelle overgrep må være en av politiets absolutte prioriteringer, fastslår politidirektøren.
– Når man kan begå overgrep via et webkamera og over nettet, må politiet evne å håndtere digital kriminalitet enda større grad enn i dag. Dette er et område som illustrerer kompleksiteten i det nye kriminalitetsbildet og hva vi kan vente mer av framover, sier hun.
Derfor kommer politiet til å trenge flere folk som har annen kompetanse enn politikompetanse framover – det kan være dataingeniører, analytikere og folk med språkkompetanse, ifølge Bjørnland.
Hun etterfølger Odd Reidar Humlegård som politidirektør, etter å ha vært PST-sjef i over seks år.