Resett rapporterte nylig at forskere ved en rekke anerkjente universiteter har funnet at muslimer født i Vesten oftere radikaliseres enn innvandrede muslimer.
Diskriminering eller ikke. Det at den islamske terrortrusselen i stor grad kommer innenfra, fra borgere i våre egne land, bør ikke forundre noen. Noe av det viktigste som ligger til grunn for muslimske anti-vestlige holdninger er følelsen av å tilhøre islam, og at man er separat fra andre grupper, ikke minst kristne og sekulære europeere. Man identifiserer seg med sine muslimske brødre og søstre. Det er ikke så overraskende at muslimenes tendens mot å identifisere seg med andre muslimer øker, når de befinner seg i et land omgitt av «vantro».
En del vestlige innvandringsliberalere har lurt seg selv til å tro at integreringen vil gå fremover med generasjonene, og at muslimer fra Irak, Somalia og Syria helt sikkert ønsker å leve som oss vestlige. Nå ser vi hvor feil de har tatt, og det er egentlig ikke noe stort sjokk.
Les også: Det finnes ikke «hvite privilegier» – bare bortskjemte oljebarn som sutrer for mye
Solidaritet med sin gruppe
At muslimer som lever i vestlige land føler et behov for å hevde sin egen identitet som separat fra majoriteten er helt naturlig. Folk har sin identitet, og det er helt meningsløst å tro eller mene at folk over tid skal gi opp dette. Personer som er etterkommere av innvandrere til Norge fra Afghanistan vil kanskje aldri kjenne den samme stoltheten over Norge eller føle eierskap til norsk historie, slik som nordmenn gjør.
Nasjonal stolthet eller takknemlighet er en del av det som binder oss sammen. Det kan ofte knyttes opp mot selvstendighet, militære triumfer eller demokratiutvikling. Men hvordan disse prestasjonene blir ansett av ulike kulturelle grupper varierer. I Østerrike husker de godt at det var de og deres allierte som stoppet de muslimske ottomanerne fra å erobre Europa på 1600-tallet. Dette er en kilde til nasjonal stolthet og takknemlighet for folk i Østerrike i dag.
Men om en østerriker på gaten i Wien spør en etterkommer av tyrkiske innvandrere om vedkommende ikke er stolt over at østerrikerne beseiret de tyrkiske ottomanerne i slaget om Wien i 1683, risikerer han sannsynligvis å få juling. Personen med tyrkisk bakgrunn vil nesten alltid være mer lojal mot sin egen kulturbakgrunn enn det landet han har bosatt seg i, når de to settes i motsetning til hverandre.
Fragmentering
Dette er noe av grunnen til at multikulturalismen vil resultere i et mer usolidarisk og fragmentert samfunn.
Således er denne rapporten kun en konstatering av noe vi allerede vet, eller kunne ha tenkt oss frem til på egen hånd. Men den kunne ha vært mer behjelpelig om påstandene om diskriminering ble gått nærmere i sømmene. For det påstås som en selvfølgelighet at det er vi i majoritetsbefolkningen som har skyld i blodbad i islams navn. Også forskerne bak rapporten hevder at «anti-muslimsk politikk og retorikk i vestlige land over de siste to tiårene har marginalisert muslimer vekk fra storsamfunnet».
Lite konkret
Det konkretiseres ikke på hvilken måte vestlige stater faktisk utsetter muslimer for diskriminering, og det er kanskje ikke så rart, da alle borgere i vestlige land er like for loven, og har vært det i mange årtier. Likevel konkluderer forskerne med at det er urettferdig behandling av muslimer som leder til ekstremisme, og kommer med følgende oppfordring til innvandringskritikere:
– Så er kanskje det beste rådet til vestlige som er imot muslimsk innvandring, og som er bekymret for terrorisme, å behandle vestlig-fødte muslimer med samme verdighet som de gir andre minoritetsgrupper.
Det bør ikke være noe større problem å følge denne oppfordringen, og det er vanskelig å tro at det finnes mange som er uenige i at alle borgere skal møtes med samme verdighet av offentlige myndigheter. Men det, og en aksept for at muslimer tror som de gjør, er ikke nok. De som lager problemer blir ikke fornøyde før vi også følger islams regler.¨
Overdramatisering
Mange muslimer har nemlig en lei tendens til å overdramatisere, og ser på kritikk av sin religion som «diskriminering» og «rasisme». Det har vi ikke minst sett i reaksjonene mot Telias nye reklamefilm. En storm av hets, klager og trusler fra muslimer har blitt rettet mot Telia, fordi telegiganten har våget å vise et klipp av en kvinne som kaster hijaben i sin reklame. At noen har fått for seg at det Telia gjorde er rasistisk, viser på den ene siden at det har gått sånn inflasjon i rasismebegrepet, at det er blitt helt meningsløst, og på den andre siden, at mange muslimer er veldig hårsåre. De ser kritikk av islam og sin profet som om de var personangrep.
Les også: Den muslimske trusselen mot ytringsfriheten kan ikke stoppes uten kamp mot islamisering
Trivialiteter
Alt som skal til for at det kommer trusler fra muslimer om å «sprenge hele Telia» er at selskapet viser film av en kvinne som tar et hodeplagg av. Ikke at det er noe sjokk. Islams tilhengere har lang erfaring i å overreagere kraftig på trivialiteter. I 2015 ble tolv personer i redaksjonen Charlie Hebdo drept av muslimer, fordi de publiserte en simpel karikaturtegning. Når en tegning er nok til å få muslimer til å drepe oss «vantro», så vet du hvor problemet ligger.
Det er ikke vestlige borgeres fortjeneste at muslimske miljøer er så fundamentalistiske som de er. Det er ikke vår skyld at de dreper for tegninger, og truer de som latterliggjør eller kritiserer deres gud. Problemet ligger åpenbart i islam.
Likevel legger forskerne ansvaret for muslimsk fanatisme på oss. Islam er jo tross alt «fredens religion».