Det er utbredt frykt for at valget til EU-parlament i mai blir en skikkelig vekker for Brussel om at innvandringsfiendtlige og nasjonalistiske partier har tatt steget fra marginene til mainstream.
De som hittil er sett på som irrelevante ekstremister, kan ende med en femdel eller mer av EU-parlamentets mandater og vil dermed kreve legitimitet.
Les også: Matteo Salvini gir de gule vestene støtte, men får kjeft fra EU-topper
Nøkkelspillere er Marine Le Pens Nasjonal samling-parti (RN) i Frankrike og italienske Ligaen som styres av Matteo Salvini. De to er vertskap for et møte med forskjellige høyreradikale, nasjonalistiske og innvandringsfiendtlige partier i Milano mandag.
I Tyskland er AfD blitt største opposisjonsparti ved å fronte motstanden mot statsminister Angela Merkel og hennes beslutning om å ønske en million asylsøkere velkommen.
Les også: Salvini ønsker en «europeisk vår» velkommen
AfD møttes lørdag for å legge fram sitt program, som kalles Et fedrelandenes Europa, og som lister opp motstand mot EUs politikk for immigrasjon, økonomi og klima som viktige programposter.
Salvini planlegger mandag å legge grunnlaget for en framtidig gruppering av allierte i EU-parlamentet, som nå har 751 mandater. Han og Le Pen inviterer også til et møte i mai for å utarbeide et felles manifest for høyreradikale partier.
Hittil er de høyreradikale nasjonalistene delt i tre blokker og et innviklet nettverk av allianser i EU-parlamentet. De tre er ENF, som omfatter RN og Ligaen, Europeiske konservative (ECR) og Frihet og direkte demokrati i Europa (EFDD).
Les også: Orban og Salvini vil vinne EU-valget, Macron er hovedfienden
Drømmen til Salvini, og til president Donald Trumps tidligere ideolog Steve Bannon, er å samle de ulike «patriotiske» kreftene og danne en nasjonalistenes internasjonale.
Problemet for dem hittil er imidlertid at nettopp den nasjonalistiske ideologien til de forskjellige partiene er et hinder for en multinasjonal tilnærming.
Og selv om de føler samme avsky for innvandring, multikulturalisme, venstresiden og EU, er de fortsatt svært delt på andre temaer.
AfD og deres kolleger i Norden har for eksempel sterk tro på markedsliberalismen, mens franske RN tror på proteksjonisme og en sterk stat.
Og mens Italias Liga, Polens PiS og Ungarns Fidesz er sterkt forankret i Europas kristen-kulturelle arv, er RN tilbakeholden på dette området i et sterkt sekulært Frankrike.
Selv på innvandring er det forskjeller. Salvini og Ligaen vil ha en fordeling av asylsøkere til alle EUs land, mens de andre krever full stans i all innvandring og ikke vil ha asylsøkere.
Når det gjelder Russland, hyller Salvini og Ungarns Victor Orban president Vladimir Putin, stikk i strid med det polske regjeringspartiet PiS som har et svært betent forhold til Russland.
AfDs toppkandidat Jörg Meuthen venter stor framgang for de populistiske partiene, men innrømmer at det blir vanskelig å danne en «patriotisk allianse» med felles program.
Strategiske overlegninger kommer også inn i bildet. Orban er en sterk beundrer av Salvini, men kommer neppe til Milano-møtet siden Fidesz helst vil bli i EPP-gruppen sammen med de konservative partiene, trass i en midlertidig suspensjon.
Samtidig har nesten alle de populistiske partiene tonet ned sin EU-kritiske retorikk etter at britenes brexit-kaos har gjort det langt mindre fristende å gå ut av EU.
Le Pen droppet i fjor sitt Frexit-forslag etter valget i 2017, mens AfD i stedet for Dexit nå sier at det å gå ut av EU bare er siste utvei.
Likevel må ikke det høyreradikale potensialet undervurderes, ifølge Sven Hutten ved Berlins Freie Universität. Han minner om at slike grupper representerer rundt 15 til 30 prosent av befolkningen.