Maria Zähler og Farjam Movafagh er to meget viktige stemmer i den offentlige debatten i Norge. Jeg er overbevist om at de er enige om veldig mye, og jeg blir ikke glad når det oppstår uenighet mellom dem.
Jeg blir også veldig trist når andre islamkritiske nettsteder skriver artikler der de kritiserer Resett. Hva er motivet?
Dessverre synes det å være litt typisk at splittelse og motarbeiding av hverandre er mere typisk enn unntaket blant innvandrerkritiske og islamkritiske grupper. Jeg skjønner egentlig ikke hva som er grunnen til dette. Selv var jeg aktiv i debattgruppen til Senter for Sekulært Integrering da den store splittelsen oppsto og diverse medlemmer ble ekskludert eller fikk alle sine innlegg slettet helt uten begrunnelse. Jeg var en av dem som uten videre fikk alle kommentarer slettet og ble baksnakket av en av administratorene, med den følgen at jeg meldte meg ut.
Hva er det som skjer i disse fra før av ganske små og marginale miljøene som gjør at de ender opp med å bekjempe hverandre i stedet for å arbeide sammen i en felles retning? Er det konkurranse om penger? Jeg vet ikke.
Min egen holdning til offentlig debatt, er at man bør forholde seg til dem man i hovedsak er enig med på en tolerant og forståelsesfull måte, mens man bør sette inn det store skytset mot dem man i all hovedsak er uenig med. Men hvorfor skjer det motsatte gang etter gang, og skaper full splittelse i små miljøer som fra før av sliter med å nå gjennom til offentligheten? Hvorfor er flere av de relativt små miljøene så opptatt av å ta avstand av andre aktører i det samme saksområdet, som de i all hovedsak er enig med?
Når det gjelder Farjam sin kritikk av Marias artikkel, så er jeg enig i at Maria godt kunne presisert enda bedre at hennes kritikk ikke gjelder muslimene i Norge som helhet, men den delen som radikaliseres og som fastholder og utvikler en ortodoks forståelse av islam. Slik jeg leser Maria, så ser jeg at hun flere steder i sin artikkel tar forbehold om at hennes kritikk gjelder en spesiell gruppe muslimer, men hun gjør det ikke hele tiden og i forbindelse med hvert eneste argument hun fremfører.
Men betyr det at hun mener å generalisere og hevder at alle muslimer i Norge er like og mener det samme? Det tror ikke jeg. Jeg leser hennes artikkel slik at hun tar forbehold om hva enkelte grupper måtte mene, og det er kanskje fordi jeg leser Maria med velvilje ut fra hva jeg tidligere har lest av hennes meninger. Det er ikke så lett og hver eneste gang man fremfører et argument, å ta forbehold om at argumentet kun gjelder en DEL av en viss gruppe.
Jeg oppfatter både Farjam og Maria som meget kloke og reflekterte personer som har et oppriktig ønske om å åpne øynene til både mediene og nordmenn flest om de problematiske sidene ved den store innvandringen generelt og spesielt den store innvandringen av muslimer. Selv har jeg veldig tett kontakt med mange muslimer gjennom mitt arbeid med norskopplæring av innvandrere. Og jeg kan underskrive på Farjams poeng, at mange muslimer i Norge virkelig ønsker å integrere seg og tar til seg norske verdier fullt ut.
Jeg snakket senest i går med en av mine studenter, en kvinne fra Afghanistan om akkurat dette. Hun fortalte at hun brukte hijab bare av og til når hun selv ønsket det og hun opplevde ingen tvang verken fra sin mann eller andre. Hun fortalte at deres fire sønner skulle få velge helt selv hvem de ville gifte seg med, og hun hadde ingen tro på at det å hente en kvinne fra hjemlandet kunne føre til et lykkelig ekteskap.
– Hun ville ikke kunne forstå Norge, sa den afghanske kvinnen.
– Mine sønner skal få finne en kvinne i Norge som de vil gifte seg med. Gjennom alle samtaler jeg har hatt med henne, har hun formidlet verdier i sin familie som er til forveksling lik de som råder i enhver norsk familie. Hennes mann er utrolig snill, lager mat, kjører guttene til trening og spilling og høres ut som enhver annen nordmann.
Vi må aldri glemme at slik som dette er en stor del av innvandrerne til Norge. Joda, blant dem finner vi en overvekt av uønskede statistiske påvisbare parametere, men vi må aldri miste av syne at det store flertallet av innvandrere til Norge virkelig ønsker å gjøre en innsats for å få et godt liv i Norge gjennom egen arbeidsinnsats. Og vår kritikk av ekstrem islam bør ikke fremføres på en slik måte at den rammer dem som bidrar til sitt liv i Norge på en god måte!
Likevel er jeg ikke helt på linje med overskriften til Farjams innlegg, selv om jeg ikke vet om han har laget den selv. Vi er IKKE alle ansvarlig for at muslimer radikaliseres og blir ekstreme. Norge gjør en gigantisk innsats for at alle innvandrere skal finne seg til rette i Norge, vi gir norskopplæring med lønn til alle flyktninger og de har fem års gratis legebehandling, tannlege, psykolog og andre ytelser. Vi skaffer bolig og gir barna spesialopplæring for at de skal tilpasse seg skolens krav, og det er nærmest ikke grenser for hvordan vi legger til rette for at flyktninger skal kunne få et godt liv i Norge.
At noen likevel velger å la seg radikalisere, hate Norge og anse nordmenn som et rasistisk folkeferd er jammen ikke vår skyld. Vi yter helt enormt i forhold til innvandrere, og dette bør de verdsette og yte tilsvarende tilbake.
Men dessverre er likevel en liten gruppe misfornøyd, og det tragiske er at de får støtte fra norsk venstreside, som gir støtte til og underbygger misnøyen og anser Norge som et rasistisk samfunn. For meg er det uforståelig at noen velger å svikte sitt eget land på en så grov måte. Norsk venstreside skaper et bilde av Norge som et rasistisk samfunn som hater innvandrere, og det understøtter den ekstreme delen av muslimer blant innvandrerne, som mener de blir grovt diskriminert i Norge. Men heldigvis er ikke dette den generelle oppfatningen blant innvandrere. De aller fleste er evig takknemlige for at Norge har reddet deres liv og gitt dem beskyttelse og det er virkelig gledelig å overvære et 17. mai tog i Oslo, der etnisk norske og utenlandske barn går i skjønn forening og feirer Norges frihet.
Vi må for all del ikke glemme disse innvandrerne. De er faktisk i flertall. De som er takknemlige og som elsker livet i Norge!
Men likevel skulle jeg virkelig ønske at flere muslimer ville stå frem og fortelle hvor godt samfunn Norge er og hvor takknemlig muslimer burde være for å bo og leve her. Det virker som om det sitter langt inne for sekulære muslimer å erklære sin avstandstagen til ekstrem islam. Jeg har møtt mange av dem på utesteder. Muslimer som forteller at de tenker og lever som nordmenn flest. De tar ikke de strenge religiøse påbudene og forbudene særlig alvorlig, men både fester, danser, drikker og frekventerer utelivet i hovedstaden. Men vi ser dessverre ikke så mange av dem i den offentlige diskusjonen.
Men vi bør aldri glemme det en muslimsk imam en gang sa: -Norge er sannsynligvis verdens aller beste land å være muslim i. Personlig er jeg optimist. Men jeg tror Norge bør sette en grense for innvandringen nå. La oss sørge for at de som allerede er her kan bli godt integrert og tilpasse seg norske verdier, normer og levesett. Vi har fremdeles tid til å lykkes. La oss ikke la de depressive kreftene få alt for stor plass, men heller ikke dem som fornekter utfordringene! Ja takk, begge deler!