Kurderen Josef Mohammadi har jobbet hardt siden han kom til Norge. Nå er han lei kravmentaliteten og den dårlige arbeidsmoralen blant flyktninger.
Josef Mohammadi (45) kom til Norge for 20 år siden, som politisk flyktning via FN. Han er kurder fra Iran, og er vokst opp under tøffe kår. Da han flyttet til Norge, kom han rett til Kongsberg, der han flyttet inn i rekkehus. I dag driver han sitt eget bilpleieselskap, og stortrives i den lille byen.
– Jeg jobber hardt, og det gjør min kone også. Jeg tenkte at hvis man bor i Norge, så må man jobbe hvis man vil ha bra inntekt og fint hus, sier han til Resett.
Les også: Sha Ogalo ble latterliggjort av andre asylsøkere da han ville jobbe gratis: – Jeg vil gi noe tilbake
Praksis
Mohammadis firma heter Kongsberg Bilpleiesenter, og ble startet for om lag fire år siden. Han har lagt ned svært mye arbeid i å få firmaet til å bli en suksess. Stadig vekk har han hatt folk arbeidende hos seg på praksis via NAV og via norskopplæringen. Dette har han noe varierte erfaringer med.
– Mange vil jo ikke jobbe. De kommer på praksis og jobber i tre dager, også bare drar de. Jeg prøver så godt jeg kan, jeg må jo lære dem om sikkerhet, verneombud og annet som er viktig når man jobber i Norge.
Arbeidsmoral
Mohammadi har fem ansatte, hvorav to er kommet via NAVs praksisordning. En av dem er norsk, og den andre er palestinsk. Ellers har Mohammadi gjort seg noen dårlige erfaringer når det gjelder arbeidsmoralen blant en del flyktninger.
– De forteller meg at de ikke vil jobbe. Jeg spør så hvorfor, og da har noen sagt, og da ser de meg ikke i øynene, at de får 16 til 17 tusen fra NAV uten å gjøre noe. Da vil de ikke jobbe, når de får utbetalt 18 eller 19 tusen av meg. Det gjelder særlig flyktninger fra Syria og Eritrea, slår Mohammadi fast.
«Urettferdig»
Han synes det er urettferdig at han, kona og andre i Norge arbeider hardt, mens mange flyktninger får veldig mye gratis, uten å måtte jobbe.
– Jeg opplever systemet som urettferdig. Jeg jobber 9 timer om dagen, min kone har to jobber. Jeg klarte etter ti år å kjøpe rekkehus, da jeg fikk lån i Husbanken. Jeg hadde en masse papirer, og så hadde jeg spart opp penger etter å ha jobbet, forteller den hardtarbeidende kurderen, og fortsetter:
– Men flyktningene som kommer nå får hjelp med lån, og de har ikke jobb eller kvalifikasjoner. Det er ikke så mye forskjell på meg som har min inntekt og betaler skatt, og de som kommer og ikke gjør noe. De har hus, de har bil.
Glad for å få jobbe
Da Mohammadi selv begynte å jobbe i Norge, startet han med en lønn langt lavere enn det han i dag tilbyr sine ansatte.
– Da jeg begynte å jobbe i Norge fikk jeg først 12 tusen kroner utbetalt i måneden, for en jobb i Krokstadelva. Så jeg kjørte dit hver dag, og jeg var fornøyd. Jeg var glad for å ha jobb, forteller han.
Også hans kone jobber mye, uten å kunne bruke den høye utdannelsen hun har.
– Min kone har høy utdannelse, hun er egentlig arkitekt. Hun flyttet hit til Norge i 2014, og begynte å jobbe i en kiosk, hun har jobbet der i tre år, og jobber også i Subway. Hun skal etterhvert begynne på skole, så hun kan praktisere her, men hun kan ikke bare vente i flere år, uten å jobbe. I stedet jobber hun fra 8 til 9 hver dag, i to jobber.
Les også: Judith Horntvedt: – Det må stilles krav til oss innvandrere. Vi klarer oss selv
– De er frekke
På bakgrunn av dette synes Mohammadi at mange flyktninger, som krever mye mer enn det han måtte starte med, helt uten å ha kvalifikasjoner det er behov for på arbeidsmarkedet, rett og slett har ufordragelige holdninger.
– Så kommer det flyktninger, de har ikke utdannelse, de kan ikke språket, men de vil ha mer penger enn det jeg kan utbetale, hvis de skal gidde å jobbe. De er frekke. Man bør få hjelp, men det er for mye i dag.