Det er valg til EU-parlamentet i slutten av mai. Der er det godt å sitte. Det tyder arbeidsforhold, lønninger og frynsegoder på. En EU-parlamentariker har 90 000 svenske kroner i månedslønn, og «kontorpenger» på 45 000, fremgår det av en reportasje i TV4 Nyhetene.
Kontorpengene går direkte inn i politikernes private kontoer, og de trenger ikke å rapportere hva pengene brukes til. Men pengene er primært beregnet for å dekke utgifter til kontorer i hjemlandene. I Sverige må politikere kunne vise kvitteringer, men ikke i Brussel, skriver Fria Tider.
Nekter å svare
TV4 Nyheter har spurt de 20 svenske EU-parlamentarikerne om hvordan de bruker kontorpengene. Halvparten av den nekter å svare. I andre sammenhenger er de glade for å snakke om betydningen av åpenhet – men når det gjelder dem selv er det annerledes, påpeker TV4s reporter.
I tillegg til god lønn og kontorpenger har EU-parlamentarikerne et høyt reisebudsjett. Det er mulig å spørre seg om hva de gode arbeidsbetingelsene betyr for rekrutteringen til EU-parlamentet. Er det europeiske parlamentet blitt et belønningssted for avgående politikere, som takk for lang og tro tjeneste i hjemlandene, slik deltakelse i FNs generalforsamling delvis har vært det for norske politikere?
Les også: EU-parlamentets Brexit koordinator med fornærmelser mot Nigel Farage
Viktigere nå enn før
Både og. Tidligere hadde EU-parlamentet liten eller ingen praktisk innflytelse. Valgene hadde en oppslutning på langt under 50 prosent i flere land. Det gjorde det blant annet mulig for småpartier uten oppslutning ved nasjonale valg å bli representert, delvis på grunn av den lave velgeroppslutningen, og delvis fordi mange velgere brukte valget til å markere en protest.
I dag har EU-parlamentet større innflytelse og makt. Flere nasjonale partiledere er representert, og valget i slutten av mai blir sett på som viktig for hvilken innvandringspolitikk EU vil føre i årene fremover. Derfor mobiliseres det kraftig, spesielt på høyresiden.