Koranen er muslimenes hellige bok og skal ha blitt overlevert til profeten Muhammad for 1400 år siden.
Overlevert? Det betyr at Koranens innhold ses på som Allahs egne ord.
Ordene ble ifølge islam åpenbart til profeten Muhammad av engelen Gabriel gjennom en tidsperiode fra og med år 610 frem til profetens død i 632.
Den hellige boka er fortsatt en rettesnor for livene til over 1,5 milliarder muslimer verden over. Men kan virkelig en så gammel bok fortelle oss hvordan mennesker skal leve i dag? I 2019?
Jeg heter Zofia. Jeg jobber til vanlig i et radioprogram som heter Verdibørsen, som handler om etikk og livssyn. Jeg er født og oppvokst i en katolsk familie i Polen, men ser ikke på meg selv som et troende menneske.
Men nysgjerrig på tro, det er jeg.
Jeg har studert islam. Jeg har lest Koranen. Likevel er det mye i boka jeg synes det er veldig vanskelig å forstå.
For å finne svar på mine spørsmål har jeg snakket med to muslimer med litt forskjellig tilnærming til sin tro, og en religionsviter.
Hvordan tolker de noen av de mest omdiskuterte temaene i Koranen? Temaene som fra mitt perspektiv er vanskeligst å skjønne i en 2019-kontekst.
Slik begynner NRKs artikkel «7 spørsmål og svar om islam», med undertittel – Hva sier egentlig Koranen om jihad, homofili og hijab?
Naiv, godtroende, jobber i NRK
Journalisten Zofia Paszkiewicz introduserer deretter de hun kaller sine «gode hjelpere» som skal gi svar på disse spørsmålene. To av dem er velkjente promotører av islam i Norge, henholdsvis Muhammed Usman Rana, en pakistansættet lege og skribent, og Linda Noor, en norsk konvertitt. Den siste er Mona Farstad, som har doktorgrad i religionsvitenskap og jobber som førsteamanuensis på NLA Høgskolen i Bergen. Hun lever av å ta islam «på alvor».
Journalisten fortsetter slik:
Sammen skal vi ta for oss sju temaer fra Koranen, som jeg lurer ekstra mye på. Vi finner fram de aktuelle versene fra Koranen og reflekterer rundt tolkningene.
Kjære leser. Dette er ingen enkel sak å rase gjennom. Det tar litt tid om folk skal få lov til å forklare sitt syn og sin tro.
Jeg stiller ett spørsmål, peker på det aktuelle verset eller versene fra Koranen, får tre svar og reflekterer kort over dem.
Jeg håper det blir lærerikt, og at både du og jeg begriper litt mer av islam i 2019 mot slutten av saken.
Ja, hvor skal vi begynne..
Hele tonen i artikkelen er påtatt naiv og virker nesten å være rettet mot barn og ungdom. Her er kritisk sans lagt bort. Det er den barnlige nysgjerrigheten journalisten maner frem i seg selv.
Til tross for at man vel ikke kan unngå å vite at det raser en meget heftig debatt omkring islam i Norge, inkludert om vi har å gjøre med en kvinnefiendtlig, antidemokratisk, totalitær og antisemittisk religion som har institusjonalisert apartheid gjennom inndelingen av mennesker i muslimer på den ene siden og vantro på den annen, så overser NRK-journalisten fullstendig disse perspektivene.
Ingen slike kritikere, som for eksempel Halvor Tjønn, Hege Storhaug, Lily Bandehy eller Cemal Knudsen Yucel er trukket inn som en av tre «gode hjelpere». Nei, det er kun personer man på forhånd vet vil skjønnmale islam og få den til å fremstå som spiselig for NRKs uvitende publikum, som skal uttale seg.
Her er noen av svarene NRKs revolverjournalist har kommet frem til gjennom å konsultere de tre gode hjelperne.
1. Må kvinner dekke til håret med hijab?
– Her er det tydeligvis litt uenighet. Selv om navnet på hodeplagget ikke er nevnt i Koranen, virker det som om konservative muslimer mener at muslimske kvinner bør bruke det, selv om ingen, ifølge vår mann, skal tvinges.
– Kanskje grunnen til at hijaben har blitt et hett debattema er at det ikke står veldig tydelig hva muslimske kvinner må og ikke må ha på seg?
(Ja, hun skriver faktisk det)
3. Sier Koranen noe om klima?
– Koranen er altså en «grønn bok». Samtidig er mange sterke islamske nasjoner store oljeprodusenter. Er det derfor den grønne delen får lite oppmerksomhet?
4. Er det mulig med likestilling mellom kvinner og menn i islam?
– Man skal vel være nokså positivt innstilt om man ser 100% jevnbyrdighet her. Formynder eller forsørger, slå eller formane – det er vel uansett ikke snakk om likestilling, i mine øyne. Men naturligvis fint å lese klar tale fra konservativt hold om at menn skal ta i et tak i hjemmet og aldri utøve vold mot kvinner. (Da er vi enige om at det skulle bare mangle i 2019.)
6. Betyr jihad å drepe andre?
– Den jihad som muslimer flest virker å være mest opptatt av – som også kalles «store jihad» eller «selvets jihad» – er det å prøve å bli et bedre et menneske, leve sunnere, hjelpe andre. Et slags nyttårsforsett.
– Det som kalles «lille jihad» og som er det vi utenfor religionen forbinder med jihad, altså hellig krig, er faktisk en mindre viktig del av islam.
7. Hva står det om homofili i Koranen?
–Kanskje dagens og fremtidens teologer vil finne andre måter å lese verset om homofili på – akkurat som de leser versene om jihad på nye måter i dag? Det virker vanskelig for muslimer å si noe som entydig støtter homofili. Men det ser ut som om det finnes muslimer som er villig til å liberalisere homofilisynet. Født sånn eller blitt sånn? Om en mener homofil er noe man føler seg, så er det tydelig hva man tenker om akkurat den saken.
– Det er for så vidt ikke noe eksklusivt for konservative muslimer og islam. Her vil de finne støtte i mange religiøse leire.
Sluttkommentar
Zofia tolker alle svarene i beste mening. Og der det ikke er mulig å unngå litt dissonans med norske verdier, ja, da krysser hun fingrene for en bedre fremtid.
Det er ikke godt å si om redaksjonene i NRK er i stand til å reflektere over sin egen «journalistikk». I Norge er det godt dokumentert at skoleverket ikke gir et sannferdig bilde av islam i undervisningen. Islam og profeten Muhammed beskrives som en hvilken som helst annen religion. Dens politiske aspekter omtales ikke i det hele tatt. Dermed kan man individuelt unnskyldes for å fortsatt være naiv og uvitende i voksen alder. Kunnskapsløsheten er bokstavelig talt institusjonalisert.
Les også: NRK Urix jobber utrettelig med å åpne Europas grenser og besørge vår egen undergang
Men NRK-journalisten Zofia beskriver seg som «født og oppvokst i en katolsk familie i Polen». Den indoktrinering hun har vært utsatt for er annerledes. Men muligens var ikke islam særlig mye av et tema i hennes oppvekst. Polen har aldri vært rammet av islam, slik for eksempel Ungarn jo i sin tid var.
Da gjenstår selvfølgelig den ikke urimelige muligheten at hun er sosialisert av NRK-systemet til å tilnærme seg islam på en måte som er typisk norsk.
Og hun får sikkert mange klapp på skuldrene av NRK-sjefene om dagen.
– Fin sak, Zofia. Islam er sååå interessant. Lurer på masse jeg også. Og han Usman er skikkelig kjekk, altså.
Les også: NRK roper varsku om homohat i Europa, men nevner ikke innvandring og islam som årsak med ett ord