Den største gruppen asylsøkere til Norge i fjor var tilhengere av den islamske Gülenbevegelsen i Tyrkia.
Justisdepartementet har konkludert med at «asylsøkere fra Tyrkia med troverdige anførsler knyttet til engasjement innenfor Gülen-bevegelsen, eller som sannsynliggjør at tyrkiske myndigheter tillegger dem et slikt engasjement, og som på denne bakgrunn risikerer forfølgelse fra myndighetene, vil ha krav på beskyttelse».
– Det er fortsatt slik at de fleste som søker om asyl fra Tyrkia har tilknytning, til Gülens bevegelse, sier seniorrådgiver Hanne Rygh Holter i Utlendingsdirektoratet til Resett.
Totalt kom det 765. De aller fleste får opphold. Norge var det eneste landet i Europa hvor tyrkere toppet listen over ankomne asylsøkere, ifølge statistikk fra Eurostat.
–Det er et lite og etablert miljø her fra før. Selv om Tyrkia var den nasjonaliteten med flest asylsøkere i 2018, all var antallet relativt lavt. Det var en stor andel barnefamilier, og av de totalt 765 søkerne var 274 medfølgende barn, sier Rygh Holter.
Islamsk
Gülen-bevegelsen er en transnasjonal religiøs og sosial bevegelse basert i Tyrkia, ifølge Store Norske Leksikon.
Bevegelsen hevder å støtte demokrati som styringsform.
Gülen-bevegelsen er ledet av predikanten, forfatteren og den politiske aktøren Fetullah Gülen, som har levd i eksil i USA siden 1999. Bevegelsen har forgreninger til Europa, Midtøsten, USA og Sentral-Asia.
Les også: Vil redusere Tyrkias innflytelse på muslimer i Tyskland
Tidligere var Güelnbevegelsen allierte med regjeringspartiet AKP og president Recep Tayyip Erdogan, men der øk etter hvert uklar. Gülen-bevegelsen ble beskydt for å stå bak det mislykkede statskuppet i Tyrkia i 2016. Siden det har en halv million mennesker tilknyttet gruppen blitt arrestert.
Utlendingsdirektoratets direktør Frode Forfang har tidligere uttalt at det ikke er opp til UDI å vurdere om det er et problem at bevegelsen nå slår røtter i Norge.