FNs globale flyktningsplattform er utarbeidet av FNs høykommisær for flyktninger i nært samarbeid med FNs medlemsland og andre aktører. Et av plattformens hovedmål er å øke tilgangen til tredjelandsløsninger. Dette betyr i praksis at flere flyktninger skal gjenbosettes i tredjeland.
Jeg vil oppfordre de politiske partiene i Norge til å ta inn over seg at man får hjulpet mange flere flyktninger hvis man satser på hjelp i nærområdene og tilrettelegging for repatriering fremfor å gjenbosette flyktninger i vårt land. Norge bør si nei til FNs flyktningsplattform, slik USA og Ungarn har gjort. Med unntak av omfattende gjenbosetting kan vi støtte mye av det konkrete feltarbeidet som gjøres av FNs høykommisær for flyktninger.
I introduksjonskapittelet til FNs globale flyktningsplattform beskrives de fire hovedmålene: «Lette presset på vertsland, øke flyktningers evne til å klare seg selv, øke tilgangen til tredjelandsløsninger og støtte forholdene i opprinnelsesland for en trygg og verdig retur». Det presiseres at «plattformen ikke er juridisk bindende, men at den representerer det internasjonale samfunns politiske vilje til sterkere samarbeid og solidaritet med flyktninger og berørte vertsland».
I plattformens rammeverk for en helhetlig flyktningsrespons legges det til rette for en omfattende og FN-koordinert respons ved store forflytninger av flyktninger. Under avsnittet om varige løsninger, paragraf 15, heter det bl.a. at «stater som allerede har etablert programmer for gjenbosetting oppmuntres til å vurdere å øke omfanget av sine programmer». I paragraf 16 heter det at «stater tar sikte på å tilby gjenbosettingssteder og andre lovlige veier for flyktninger i et omfang som oppfyller de årlige gjenbosettingsbehovene slik de identifiseres av administrasjonen til FNs høykommisær for flyktninger».
Les også: EU: FNs migrasjonspakt skal allikevel være bindende, også for de land som ikke har skrevet under
Plattformens handlingsplan skal bl.a. lette implementeringen av rammeverket. Det etableres et system for byrde- og ansvarsfordeling i saker som angår flyktninger. Hvert fjerde år sammenkalles et Globalt flyktningsforum på ministernivå der FNs medlemsland og andre aktører på frivillig basis skal komme med konkrete og formelle forpliktelser og bidrag til å oppfylle flyktningsplattformens målsetninger. Det skal også utveksles erfaringer, utvikles ny praksis og registreres hvilke fremskritt de enkelte land og andre aktører har gjort i forhold til sine forpliktelser.
I handlingsplanens avsnitt om gjenbosetting heter det i paragraf 90: «Behovet for å skape en positiv atmosfære for gjenbosetting og øke kapasiteten for å gjøre det, så vel som å utvide dens base, kan ikke gjøres tydelig nok». I paragraf 91 heter det: «Man vil søke etter bidrag fra stater, med assistanse av relevante interessenter, til å etablere eller utvide gjenbosettingsprogrammers omfang, størrelse og kvalitet».
Oppfølging av FNs flyktningsplattform skjer primært gjennom det globale flyktningsforumet hvert fjerde år og høynivåmøter med embetsmenn midtveis mellom møtene i forumet. I tillegg vil FNs høykommisær for flyktninger komme med en oppdatering om flyktningsplattformen i sin regulære årsrapport til FNs generalforsamling. Det første Globale flyktningsforumet skal samles i Geneve 17. og 18. desember 2019.
Gjenbosetting er utvelgelse og overføring av flyktninger fra staten der de har søkt beskyttelse til en tredje stat som sier seg villig til å motta dem. Det norske Utlendingsdirektoratets definisjon av overføringsflyktninger (kvoteflyktninger) er «personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) men som ikke kan tilbys en varig løsning i landet de oppholder seg i og som derfor presenteres for overføring til et tredje land». Stortinget fastsetter størrelsen på den årlige kvoten på grunnlag av regjeringens forslag til statsbudsjett.