Frank Rossavik, kommentator i Aftenposten. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Frank Rossaviks nedlatende analyser bærer preg av faktafusk og skremmebilder av innvandringskritikere

annonse

I en kommentar i Aftenposten skriver Frank Rossavik om innvandringskritikken som en prosess, og at det kan lede til radikalisering og konspirasjonsteorier.

Teksten gir unektelig inntrykk av at det er uhyre viktig for Rossavik å få innvandringskritikken til å virke som noe veldig outrert, noe som bare gamle stakkarer («de kommer jo til å dø ut snart») driver med. Rossavik skriver at «man kan prøve å forstå». Vel, her har han ikke gjort annet enn å misforstå.

Innvandringskritikk er ikke en prosess som nødvendigvis medfører radikalisering og konspirasjonshysteri. Rossaviks hjemmesnekrede teorier er preget av store mangler. Bare det at han kaller det «innvandringsfrykt» blottlegger forakten. I veldig mange tilfeller dreier disse meningene seg om saklige og legitime, logiske resonnementer basert på statistiske virkeligheter. Ikke hodeløs frykt.

Les også: Om «Listhaug-land» og urimelige karakteristikker av Resett

annonse
annonse

Rasismeanklager

Den nedlatende kommentatoren skriver at de som blir sinte av å bli kalt rasister på sviktende grunnlag bare burde gå i seg selv. Altså skal vi ta Pia Maria Roll på alvor når hun forteller oss at Erna Solberg og alle andre med makt i Norge er rasister, og Eivind Trædal når han sier at undertegnede er en etnopluralistisk, identitær fascist. 

Videre mener Rossavik at innvandrings- og integreringspolitikken «ble strengere» fra og med årtusenskiftet, og forenklet sett at kritikerne ikke har hatt noe substansielt å klage på siden. 

Her fusker Rossavik med fakta. Ja, retorikken ble kanskje strengere fra noen kanter, men det hadde lite utslag på nivået på innvandringen. Sannheten er at innvandringen til Norge økte drastisk fra 2000 av, og nådde en topp i 2012.

Nå, med Fremskrittspartiet i regjering, er innvandringen på vei ned. Den er imidlertid fortsatt på et høyt nivå for et land som vårt, med de behov vi har.

Faktum er at Norge har ført en svært radikal innvandringspolitikk i flere tiår. Innvandrerandelen i det norske samfunnet har skutt i været, fra 0 til 14 prosent på bare tiår. Man kan ikke regne med at slike demografiske omveltninger på kort og lang sikt ikke vil medføre mye friksjon, og i ytterste konsekvens at landet vil endre karakter fullstendig, i retning av noe helt annet enn det vi egentlig så for oss at et Norge kunne være. At politikken har blitt litt mindre radikal de siste årene betyr ikke at den er streng nok til å være virkelig bærekraftig for nasjonal- og velferdsstat på lang sikt. 

Meningsløs solidaritet

Rossavik presiserer at ingen har ønsket å ødelegge Norge, og hevder hardnakket at det kun dreier seg om å ville hjelpe. Da burde han kanskje bistå engasjerte «hjelpere» med å sette seg litt inn i verdens problemer, alle menneskene på flukt, Afrikas enorme befolkningsvekst i årene som kommer. Dette dreier seg om så mange mennesker og så mange problemer. Vi kan selvfølgelig ofre nasjonalstaten vår for resten av verden, sette likhetstegn mellom solidaritet og innvandring og gi avkall på å være et trygt og stabilt majoritetssamfunn. Men hvor mye hjelper det egentlig, i det store og hele? 

Dessuten er det fullt mulig å være bekymret for fremveksten av sharia, og medier som ikke tar utbredt islamsk fundamentalisme på alvor, uten at man tror på konspirasjonsteorier av den grunn, slik Rossavik ser ut til å mene. Han harselerer med nye medier, og skriver at vi «forteller» våre lesere at innvandringspolitikken er politikernes og medias plan for å ødelegge Norge. 

Hvem har egentlig skrevet det? For min del har dette alltid vært tindrende klart; vi er der vi er på grunn av dumhet. Vi er der vi er fordi vi lever i en Kardemomme by-boble der vi tror at alle verdens folk har samme syn på moral som vi har, at de er like interesserte i å bevare Norge som vi er, og at vi er redde for et simpelt faktum; at det betyr noe hvem som bor i Norge, og hvilken kultur de har. Vi er der vi er på grunn av dumhet og frykt for ubeleilige sannheter. 

Det dreier seg ikke om utspekulerte og kalkulerte konspirasjoner.

Les også: Hvorfor skal tilhengere av innvandring og multikulturalisme beskyttes mot hatefulle ytringer, mens innvandringskritikere utleveres til mobben?

Diagnostisering

Denne simplistiske kommentaren fra Rossavik har flere formål. Han forsøker å sykeliggjøre innvandringskritikere som irrasjonelle individer, som lider av frykt. Videre hevdes det at vi bare er gamle mennesker. Vi skal jo tydeligvis dø ut snart, alle som en. Nasjon og velferdsstat avfeies som noe kun for spesielt interesserte, og for de gamle og ukule. Rossavik er så transparent.

Hans forsøk på å latterliggjøre oss vil komme til kort. Mange med høy utdannelse leser Resett. En ny bevegelse reiser seg i Vesten, en rebelsk konservatisme, med kraft til å tiltrekke seg de unge. Norge vil ikke være forskånet fra denne utviklingen for alltid. 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett-medlemskap finner du ved å trykke her.