Helge Lurås er redaktør for nettavisen Resett. Foto: Christofer Owe/Resett

På Twitter kritiserer frilansjournalist Christopher Pahle journalistikken i Resett. Han mener at det å presse annonsører ikke er et angrep på ytringsfriheten.

Journalist Christopher Pahle, som har utført frilansoppdrag for Dagbladet, går i en rekke Twitter-meldinger til angrep på Resetts journalistikk. Pahle insisterer på at han mener kontrære stemmer er viktige. På hvilke områder eller hvilken politisk retning de akseptable, kontrære stemmene skal få komme fra, er imidlertid uklart.

– Dette er ikke et forsøk på å kneble stemmer som går mot etablert konsensus. Kontrære stemmer er viktig i et demokrati, og jeg ønsker dem velkommen. Problemet her for meg (og for mange andre, vil jeg tro) er at Resett seiler under falsk flagg, skriver journalisten.

Les også: Hans Geelmuyden om Sveinung Rotevatns oppfordring til annonseboikott: – Ikke spesielt liberalt

«Skinnargumenter»

Ifølge Pahle «syder det av ekstremt problematisk retorikk» i Resett, noe han har forstått ved å tolke «skinnargumenter» i de redaksjonelle tekstene. 

– Om Resett bare drev med islam-, innvandrings- og klimakritikk kunne man i det minste forholdt seg til det på samme måte som man forholder seg til andre man er uenige med, ved å diskutere saklig. Men under bloggens skinnargumenter syder det av ekstremt problematisk metodikk. 

Videre hevder han at Resetts journalistikk består av konspirasjonsteorier og «landssvik-narrativer».

– De lever av ragebait, konspirasjonsteorier og landssvik-narrativer om f.eks Arbeiderpartiet og NRK, og hundefløyter (semiotiske koder som betyr noe annet for inngruppen enn andre), inspirert av Steve Bannons og Breitbarts metode.

Innpakket rasisme

Han vedgår at det forekommer mye kritikkverdig også i andre kommentarfelt, men mener det finnes et samspill mellom det som skrives i artiklene, og det som blir sagt i kommentarene. Hva dette konkret betyr er uvisst.

– Ja, det dukker opp mye drit i andre kommentarfelt også, men samspillet mellom artikkel og kommentarfelt fungerer på en helt annen måte der. Resetts blogginnlegg heller aktivt bensin på bålet, hevder Pahle.

Hos Resett ligger rasismen innpakket, også i moderate standpunkter, mener han. 

– Folk som sier de aldri har sett et rasistisk blogginnlegg på Resett virker å forvente at de skal skrive «vi hater mennesker med annen hudfarge» eller noe, men sånn funker det jo ikke.

Bedrag

Resett har angivelig et monomant fokus, og reduserer alltid enkeltmennesker til kultur, religion og hudfarge. Heller ikke her konkretiseres påstanden. Det er der rasismen ligger, mener Pahle. Resett mener ifølge ham alltid at enkelte minoritetspersoners handlinger kan knyttes til deres kultur eller etnisitet. Han antyder også at redaksjonen går ut ifra at sekulære, moderate muslimer bedrar ikke-muslimer.

– Meningen eller handlingen deres får aldri stå på sine egne ben, den skal konsekvent diskrediteres ved å si «det er den religiøse indoktrineringen som snakker» (selv hos f.eks sekulariserte muslimer, der er de vestlige holdningene bare et bedrag).

Hvem som har skrevet det Pahle siterer her er uvisst.

Moderate budskap i Resett er også dehumaniserende, om vi skal tro frilanseren. 

– At enkeltsvaler på Resett av og til er mer moderate endrer ikke på det faktum at dette er dehumanisering i sin pureste form. Det er rasisme. Og det er villet og systematisk. Og en trussel mot demokratiet.

Les også: Folkeopprør mot Rotevatn etter boikott-oppfordring: – Har stemt Venstre for siste gang!

– Har dekning

Til Resett sier Christopher Pahle at han tror han er dekning for sine generaliserte påstander.

– Jeg tror jeg har fulgt Resett såpass tett til at jeg har dekning for å skrive det jeg gjør. Jeg mener ikke at alt på Resett er rasistisk, og følgelig er dere ikke alle rasister «uansett hva dere gjør». Det gjelder for så vidt ikke kommentarfeltet heller. Jeg snakker om inntrykket man får av den overordnede, redaksjonelle profilen og metodikken. De ensomme svalene som kanskje fremstår mer moderate eller nyanserte endrer altså ikke på dette overordnede inntrykket. 

Halal-pølser

Påstanden om at Resett tror sekulære personer med muslimsk bakgrunn bedrar ikke-muslimer underbygges med at redaksjonen for en tid tilbake rapporterte at Hadia Tajik serverte halal-pølser i bursdagsfest. 

– Angående dette med de sekulære muslimenes bedrag, som du spør om, sikter jeg for eksempel til saker Resett har skrevet om Hadia Tajik og halal-pølsene hun serverte i våres, sier han.