Sveinung Rotevatn (V). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse

Hvis Sveinung Rotevatn hadde tenkt prinsipielt, hadde han uttalt seg på en annen måte.

Det har skapt bølger både i kommentarfeltene og de etablerte mediene etter at miljøvernminister Ola Elvestuens statssekretær oppfordret norske selskaper om å stoppe annonsering på Resett.

Reaksjonene kom selvsagt raskt og etter at Dagsrevyen omtalte saken har det også strømmet til med medlemmer til Resett. Det viser at mange synes det er utidig at en person tilknyttet regjeringsapparatet går ut på en slik måte mot et frittstående medium.

annonse

Men færre har merket seg den prinsipielle begrunnelsen Rotevatn velger for sitt engasjement. Han mener nemlig at det er forsvarlig å rykke ut på en slik måte fordi han anser Resett som en «kampanjeblogg» som ikke driver etter journalistiske prinsipper.

En av begrunnelsene for dette er at han ikke umiddelbart ble spurt om å kommentere sine egne utsagn på Twitter. Hadde Rotevatn sjekket Vær Varsomplakaten, hadde han imidlertid raskt funnet ut at det ikke er noe forbud mot å gjengi andres sitater.

Det er uansett ikke det viktigste i denne saken. Det mer problematiske er at en person tilknyttet regjeringen, Norges utøvende maktorgan, gir seg selv myndighet til å bestemme hva som er og ikke er journalistikk. Han bruker også samme argumenter når han stempler venstresidenettstedet Steigan.no.

Les også: Sterke reaksjoner på politikernes boikottaksjon – De første tusen «Resett-medlemskap» er nå passert

Dette er problematisk av flere grunner. For det første er det slik at journalist ikke er en yrkesbeskyttet tittel. Det finnes ikke noen profesjonsforening som kan frata noen retten til å drive med journalistikk, slik det gjør for eksempel for advokater eller leger. Det er også gode grunner til dette, journalistikken bør og skal være mest mulig fri.

For det andre er det heller ikke slik at det er noe forbud eller brudd med etiske normer for journalister å ta politiske standpunkt. Om man ser for eksempel på Klassekampen i perioden etter 1997 da Jon Michelet var redaktør, var nok avisen langt mer preget av en kampanjeaktig dekning av Rød Valgallianse og Sosialistisk Venstreparti, sammenliknet med hvordan Resett dekker Fremskrittspartiet og Høyre.

annonse
annonse

Det er også mange blader og nettaviser som tar klare politiske standpunkt, uten at statssekretærer problematiserer dette. Et eksempel er den store faunaen av blader tilknyttet fagbevegelsen.

Les også: Trine Skei Grande og Abid Raja irettesetter (ikke) Rotevatn for Resett-boikott

Det bør ikke være opp til Rotevatn å bestemme hva som er og ikke er journalistikk eller om journalistikken er god eller dårlig. Resett har selvfølgelig et forbedringspotensiale og det hender vi gjør feil. Dessverre har også Redaktørforeningen nektet ansvarlig redaktør Helge Lurås medlemskap, noe som gjør at de vi skriver om ikke får anledning til å klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det er beklagelig og burde være et tankekors for de som beskylder oss for å være useriøse.

Politikerne og redaktørforeningers oppgave burde være å gjøre rommet for ytringsfriheten så stort som mulig. Dessverre er det i dag alt for mange som er mer opptatt av å begrense den. Uten å ringe altfor kraftig i alarmklokkene, må det være lov å påpeke at dette potensielt kan være en farlig utvikling.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon