Med jevne mellomrom fremsettes det påstander om at islam- og innvandringskritikere har skylden for Anders Behring Breiviks terroristiske massedrap.
Arbeiderpartipolitiker og overlevende fra Utøya Erik Kursetgjerde knytter islamkritikeren Fjordman (Peder Jensen) til drapene ved å hevde at «Breivik avfyrte skuddene, men Fjordman var en av de som støpte kulene» og «Bak politiske voldsmenn står det alltid noen kulestøpere. Fjordman er en slik ideologisk kulestøper» (Nettavisen 12.04.2019). Disse påstandene kan diskuteres.
Blindgjenger
Slik rettssaken viste, og slik flere biografier av massemorderen har avdekket, var Breivik det man kan kalle en «blindgjenger», altså en person som på grunn av en skakkjørt oppvekst og andre forhold var besatt av så mange destruktive krefter at de nærmest med nødvendighet måtte få utløp i en voldshandling.
Fjordman og andre islamkritikere kan i høyden ha gitt Breivik en ideologisk begrunnelse for hans massedrap. Det er ikke de som har frembrakt de destruktive kreftene i Breivik som gjorde ham til massedrapsmann. Hadde ikke Breivik hatt anti-islamisme til å begrunne sin terror, ville han med stor sannsynlighet ha funnet et annet påskudd for sine destruktive handlinger. Han kunne ha blitt en fanatisk dyreverner og drept en pelsdyroppdretter. Han kunne ha kastet en bombe mot 8. mars-toget. Eller han kunne ha funnet på noe annet.
Sannsynligvis finnes det et betydelig antall «blindgjengere». Og ingen av oss har noen garanti for at en blindgjenger ikke kan finne på å bruke noe vi måtte ha sagt eller skrevet til å begrunne vold, terror eller andre former for kriminalitet. Særlig gjelder dette dersom man ytrer seg om temaer som utløser følelser, og som derfor er egnet til å begrunne og forsvare handlinger. Altså temaer som islam, innvandring, dyrevern, abort, kvinnesak, militære intervensjoner og Palestina-konflikten.
Direkte forbindelse
Men betyr dette at man ikke skal kunne ytre seg om denne type temaer av frykt for at en blindgjenger skal ta tak i noe en måtte ha sagt eller skrevet og bruke det som begrunnelse for vold eller andre former for kriminalitet? I så fall ville det ikke bli mye igjen av samfunnsdebatten og demokratiet.
For at noen på grunn av sine ytringer skal kunne gjøres ansvarlig for andres handlinger må det være en direkte forbindelse mellom ytringene og handlingene. For eksempel at en person oppfordrer en opprørt menneskemasse til å banke opp en påstått voldtektsforbryter med et voldelig angrep på vedkommende som resultat.
Det at en blindgjenger tar tak i en sak, for eksempel islamkritikk, og bruker den til å begrunne en voldshandling, betyr ikke at det er illegitimt – eller nærmest en oppfordring til vold og terror – å beskjeftige seg med vedkommende sak. En blindgjenger kan bruke dyreverneres angrep på pelsdyroppdrett til å begrunne drapet på en pelsdyroppdretter. Men det betyr ikke at andre ikke skal ha lov til å kritisere pelsdyroppdrett, eller at pelsdyroppdrett er bra.
Overvåkningstiltak
Breiviks terror har blitt brukt til å begrunne lover og overvåkningstiltak mot ekstremistiske og hatefulle ytringer. Det er en farlig vei å gå. Sannsynligvis er det ingenting som er mer egnet til å frembringe blindgjengere og å få mennesker til å ty til vold og terror enn det å gi folk en følelse av at de er kneblet og ikke har mulighet til å gi uttrykk for sine meninger. Svaret på Breiviks terror er ikke å innføre en politi- og overvåkningsstat, men tvert imot å skape et samfunn der mennesker opplever at de uten frykt kan si hva de mener om spørsmål som opptar dem.
Et konkret tiltak for å skape et samfunn der folk opplever at de fritt kan gi uttrykk for sine meninger, ville være å utbetale en erstatning til Fjordman for belastningene i form av yrkesforbud og andre plager han har blitt utsatt for å benytte seg av sin grunnlovsfestede ytringsfrihet.