Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Selv har jeg stort sett klart meg fra jeg var tenåring.

annonse

På grunn av noe familierelatert, og at bransjene jeg jobbet i mistet noen verdikjeder, dukket det opp utfordringer jeg ikke klarte å fikse på egen hånd. Når en til slutt kaster inn håndkleet og spør kommunen om hjelp møtes en dessverre ikke med like mye verdighet som når det snakkes om det ufødte liv og verdien av oss som samfunnsborgere og skatteytere.

Etterhvert gikk det opp for meg at det å få sosialhjelp i en periode ville slå negativt ut på de pensjonsgivende inntektene. Jeg kontaktet Skatteetaten for å høre om det gikk an å gjøre frivillige innbetalinger for pensjon. Det gikk ikke.

Statens intensjon med å unnta utbetalingene fra beskatning var kanskje god i sin tid. Sikkert for å ikke legge enda mer belastning til det å ha lite midler. Det var sikkert også fordi utbetalingene ikke var knyttet til arbeid. Nå som det innføres stadig mer aktivitetsplikt, og fordi vi ser at sosialhjelp i en viss grad erstatter AAP-ordningen, dannes det et mer arbeidsorientert grunnlag og bør dermed endres.

Les også: Syriske asylsøkere får opplæring i pistolklubb i Kvinesdal, NAV har betalt for treningen

Det bør ikke endres for å gjøre livsoppholdet vanskeligere, men for å komme inn i en mer konstruktiv runddans der også pensjonene bidrar til et bedre livsopphold. Nå blir det en slags institusjonalisering av fattigdom. Det går kanskje an å etablere en privat pensjonskonto, men når alt kommer til alt er det ikke mye å spare ut fra utbetalingene, med mindre en blir en ekspert på grensehandel og ukestilbud.

Er man i tillegg en ikke-vestlig innvandrer fra Asia og Afrika er det grunn til å tro at landet en kom fra har et høyst fleksibelt eller ikke-eksisterende skattesystem. Skattemoralen utvikles ikke gjennom å motta kroner når ingen andeler derfra går tilbake i det økonomiske systemet vi tross alt har. Selv om skattegrunnlaget er lavere for midlertidige eller evige sosialhjelpsmottagere enn for de som kan redusere skatt på andre måter blir følelsen av delaktighet like elendig.

Så lenge vi ikke har borgerlønn eller et sunt arbeidsliv (som handler om mer enn den evige stolleken og å kjempe om smuler) taper vi så utrolig mye på å ikke skape skatteytere. Eller er det viktigere å opprettholde en fattig underklasse for at det offentlige skal ha en arbeidsmengde og grunnlag for egne pensjoner?

Les også: Over 11.000 fratatt Nav-støtte i fjor

Jeg vil overhodet ikke at sosialklienter skal bli fattigere. Det ideelle er færre sosialhjelpsmottakere og færre uføre. På kort sikt kan heller satsene gjerne økes ved å hente penger fra overbetalte sosionomer, grenseløst forbruk og annen uproporsjonal utgiftspolitikk i offentlig sektor. (En debatt om dette belyser raskt hvor lite villige de er til å gi fra seg fordeler og hvor nedlatende det går an å bli ovenfor andre mennesker.)

Når et historisk problem som fattigdom ennå ikke er løst med de økonomiske og menneskelige ressursene vi har, så er det kanskje ikke noe problem lenger. Eller?

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.