Resett skrev en artikkel om Eivind Trædal og Lan Marie Bergs harrytur til svenskegrensen. Denne artikkelen var en sitatsak fra Jatilbilenioslo.no.
Trædal reagerte på artikkelen i en Twitter melding. Der skriver han:
– …og der kom Resett-artikkelen. Alt dette er altså basert på at vi har tatt oss en dagstur i elbil fra bilkollektivet med familien, og noen snikfotografert meg. Ikke er det hykleri, og ikke er det i strid med MDGs politikk. Men noe må jo folk klikke for.
Undertegnede svarte Trædal med følgende Tweet:
– Dette handler ikke om snikfotografering, men om liv og lære. Når man er så imot bilkjøring og flyreiser som det dere er, og profitterer politisk på dette, må dere nesten regne med å bli kalt for det dere da er, hyklere.
Trædal svarte da med:
– Rent bortsett fra at vi hverken er mot bildeling eller elbiler. Det finnes ikke noe hykleri her.
Det har han helt rett i. Rett skal være rett. Jeg syntes det var interessant og spurte da om jeg kunne få et intervju med ham hvor han kunne få fortelle litt om dette. Det var han ikke interessert i. Han var heller ikke særlig hyggelig når han svarte:
– Hvis du hadde vært en ordentlig journalist og ikke en blogger hos en ragebait-rasistblogg, så kunne du funnet ut av MDGs og byrådets politikk for bildeling og elbil på 5 minutter. Jeg har selv diskutert bildeling mange ganger, og vist fram helgeturer både i Tesla og Opel Ampera.
Jeg ba da Trædal om å gi meg en sjanse og sa at jeg strekker gjerne ut en hånd hvis han vil gi meg et intervju. Han trodde imidlertid det var jeg som hadde lagd artikkelen om svensketuren hans, noe det ikke var og noe jeg gjorde ham oppmerksom på. Det forandret imdidlertid ikke hans oppfatning. Jeg svarte ham da med følgende:
– Jeg synes det er synd. Selv om man er uenig om mye, så bør man kunne respektere hverandre, synes du ikke? Det er jo på grunn av manglende respekt det blir polarisering og hat i samfunnet.
Dette var hva Trædal svarte på det:
– Jeg respekterer selvfølgelig ikke folk som skriver for Resett. Dårlig valg om du higer etter respekt.
Jeg svarte tilbake med:
– Hvordan kan det være en selvfølge? Jeg synes du burde tenke over det utsagnet. Du er veldig fordømmende og generaliserende her. Ser du ikke at det er nettopp slike holdninger som er destruktive?
Dette svarte Trædal aldri på.
Her er nemlig sakens kjerne. Trædal er en av de som beskylder meningsmotstandere for å være rasister. Han er også en av dem som beskylder Resett for personforfølgelse og hat ovenfor grupper, minoriteter og enkeltmennesker. En av grunnene er manglende respekt.
Selv har jeg ingen problemer med å respektere Trædal, selv om det krever en viss selvbeherskelse. Imidlertid er jeg rykende uenig med ham i veldig mye og da kanskje mest måten han er på ovenfor de som mener noe annet enn ham selv. Jeg har mange venner som er sosialister og så uenige med meg i sak som vel er mulig. Men vi kan fortsatt være venner. Jeg liker ikke Islam. Det betyr ikke at jeg dermed misliker alle muslimer. Jeg synes fokuset på menneskeskapt global oppvarming grenser til hysteri. Det betyr imidlertid ikke at jeg dermed ikke ønsker klimavennlige produkter eller fokus på forurensing.
Det som kjennetegner en ekstremist er at verden er sort/hvit. Det finnes ingen mellomting eller kompromisser for disse. I deres verden er det oss eller dem. Jeg beskylder ikke Trædal dermed for å være en ekstremist, men mer påpeker hans manglende evne til inkludering av meningsforskjeller i et land som skryter av at ytringsfriheten er en av de viktigste bærebjelkene i sitt demokratiske samfunn.
Det er ikke meningsforskjeller som er fienden, men det som forsøker å rive ned den muligheten man har til å ytre sin mening. Om det er kommunisme eller islamisme – inntoleranse eller sensur – de er alle den virkelige fienden av ytringsfrihet og demokrati.