Beijings økonomiske, politiske og militære inntog inn i Europa legger press på den tradisjonelle transatlantiske vestlige alliansen.
I et lengre essay i tidsskriftet The American Interest, skriver Andrew A. Michta, en respektert lærd innen internasjonale relasjoner og dekanus på College of International and Security Studies på The Marshall Center, om Kinas geostrategiske inntog inn i Europa.
Michta mener at USA ser på europeiske stater som nøkkelallierte, mens Kina ser på Europa som en region som kan «melkes» for rikdom og teknologi for at Kina skal nå sine overordnede geoøkonomiske og geopolitiske mål.
Han forklarer at Kinas imponerende økonomiske og militære modernisering har blitt etterfulgt av en økt geostrategisk posisjonering verden rundt. Først befestet landet sin posisjon i sine asiatiske nærområder, deretter dypere inn i Indo-Stillehavsregionen, og nå over Sentral-Asia og inn Europa gjennom belte-og-vei initiativet.
Han konkluderer med at Kina posisjonerer seg strategisk i europeisk politikk som en del av et større politisk stormaktsspill med USA. Beijing har en bevisst strategi om å rive i stykker den transatlantiske alliansen – hjørnesteinen til det internasjonale systemet siden Andre verdenskrig.
Økt geoøkonomisk strategisk posisjonering
Rundt årtusenskiftet begynte myndighetene i Beijing å utarbeide en plan som senere har blitt kjent som «Den vestlige strategien». Målet er økt politisk og økonomisk innflytelse i Europa for å oppnå geostrategiske fordeler vis-à-vis USA i det pågående stormaktsspillet mellom kineserne og amerikanerne.
Ved å gradvis øke sin økonomiske og politiske innflytelse blant europeiske stater, ønsker myndighetene i Beijing å gjøre om på Europas sikkerhetspolitiske og økonomiske status quo. Målet er å legge press på dagens transatlantiske sikkerhetspolitiske institusjoner, for undergrave alliansen mellom Europa og USA på sikt. Strategien er basert på tre forskjellige grunnpilarer.
Les også: Haukene i Washington med Steve Bannon i spissen går til «krig» mot Kina
Den første er å investere i infrastruktur i Øst-Europa for å integrere regionen inn i «belte-og-vei initiativet» som strekker seg fra Kina – over hele Eurasia – og inn i det europeiske kontinentet. Målet er å koble Eurasia sammen inn i en enorm økonomisk integrert sone med Kina som det naturlige tyngdepunkt.
Den andre er å kjøpe seg opp i strategiske havner i Sør-Europa – som var på tilbud i etterkant av eurokrisen. Målet er å bygge dem ut for å oppnå større kapasitet for å sende økt eksport av kinesiske industrivarer og andre bearbeidede produkter inn i det europeiske kontinentet.
Det tredje handler om å kjøpe opp større vesteuropeiske bedrifter og høyteknologi-selskaper i strategiske sektorer. Målet er å gjøre landets mange bedrifter mindre avhengige av amerikansk teknologi i sine forsyningskjeder, og gjøre landet mindre sårbart og mer økonomisk selvstendig. Kina kan da ta steget opp til toppen av verdikjeden i det internasjonale økonomiske systemet.
Økt militær kapasitet og geopolitisk posisjonering
Kina har gjort en imponerende oppgradering av sine væpnede styrker i løpet av de siste årene og begynner å høste fruktene av innsatsen. Hånd i hånd med at landet moderniserer sitt militære, har Beijing sakte men sikkert opparbeidet seg et geopolitisk fotfeste i flere strategiske viktige regioner verden rundt – spesielt i Europa.
Ettersom de økonomiske og politiske interessene til Kina på det europeiske kontinentet stadig blir viktigere, kommer en større kinesisk militær tilstedeværelse til å følge etter. Synet av Kinas marine (PLAN) i Europas nærområder kommer derfor til å bli mer og mer vanlig i tiden fremover.
Les også: Kinas marine viser frem sitt nye flaggskip
I denne sammenhengen, har Beijing skaffet seg store eierandeler i diverse strategiske havner i Middelhavet – inkludert Hellas, Spania, Marokko og Italia – og har nå posisjonert seg til å projisere makt inn i sørøst Europa, og dypere inn i kontinentet på middels og lang sikt.
PLAN mangler derimot fortsatt de militære kapasitetene for å operere effektivt verden rundt, men jobber nå på spreng med å oppgradere dem. Beijing har planlagt å ha 5 operasjonelle hangarskip allerede innen 2025. Etter hvert som PLANs militære slagkraft vokser, kommer Kina til å ekspandere sitt globale militære fotavtrykk, og eksponentielt øke sine aktiviteter i Europa.
Kina som en «europeisk aktør»
Kina har utvilsomt blitt en mektig økonomisk og politisk aktør i Europa – kanskje til og med på mange måter blitt en «europeisk aktør». Landets innflytelse er stadig voksende og er i større og større grad i stand til å forme kontinentets skjebne – både økonomisk og politisk.
Kina stadig dypere involvering i Europa merkes på flere nivåer – finansielt, teknologisk, politisk og i større og større grad militært. På sikt kan Beijing bruke sinn nyervervede innflytelse til å undergrave Europas sikkerhetspolitiske forhold til USA, og legge press til den euro-atlantiske alliansen.
I verste fall hvis trenden fortsetter kan konsekvensen være at kontinentet blir delt i to grupperinger. En Washington-vennlig del hvor den transatlantiske båndet forblir sterkt, og en Beijing-vennlig del hvor Kina kommer til å ha stor innflytelse ikke bare på økonomi, men også på politiske og militære spørsmål.
Kjernen i det internasjonale systemet under press
Europas allianse med USA er en essensiell del av den globale maktbalansen, og konstituerer selve kjernen i det internasjonale systemet slik vi kjenner det i dag. Kinas ønske om økt politisk påvirkningskraft på det europeiske kontinentet kan derfor få store geopolitiske ringvirkninger verden rundt.
Kina stadig økende finansielle og politiske innflytelse over flere europeiske stater kan gjøre disse nasjonene til mindre troverdige allierte i øynene til Washington – ettersom de vil være mer tilbøyelige for å gi etter for politisk press fra Beijing. Europeiske stater med nære bånd til Beijing vil således være mindre attraktive partnere i sikkerhetsrelaterte spørsmål for Washington.
Les også: Vestmaktene går usikre tider i møte
Denne utviklingen kan derfor får store konsekvenser for det nære sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom USA og Europa i fremtiden. Spesielt problematikken rundt delingen av sensitiv militærteknologi kan komme i fokus. På sikt kan flere europeiske stater som Washington anser som for «Beijing-vennlige» miste tilgangen til amerikansk våpenteknologi.
Kinas overordnede Europa-strategi handler om å hindre europeiske stater fra å bistå USA i å slå tilbake mot Kinas globale supermaktambisjoner. For USA finnes det derfor en klar sikkerhetspolitisk dimensjon når det kommer til Kinas geostrategiske inntog i Europa, og landet vil gjøre sitt for å slå tilbake mot utviklingen.
Utfallet dette stormaktsspillet er på ingen måte bestemt, men det råder ingen tvil om at Kinas konkurranse med USA om innflytelse i Europa kommer til å akselerere inn i tiden fremover.