annonse
annonse

Et radioprogram på NRK jeg nylig kom over var viet til «klimaangst». Det skal visstnok være på fremmarsj i Sverige og er ventet til Norge snart.

Trolig har det allerede kommet. VG kunne allerede i 2007 melde at nordmenn var ytterst bekymret for klimaet.

I en spørreundersøkelse InFact utført for VG i 2007 svarte over halvparten at de var temmelig eller svært bekymret over menneskeskapt global oppvarming.

annonse

– Det har de absolutt grunn til, sa Steffen Kallbekken, klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning i Oslo den gang.

Han trakk fram «medias enorme fokus på klimatrusselen som en av hovedårsakene til at nordmenn omsider begynner å engste seg for fremtiden.»

Les også: BI-professor mener nordmenn ikke «fortjener alle pengene» i oljefondet. Vil gi dem bort

annonse

På NRK nå i 2019 hadde de intervjuet en tidligere Aftenposten-journalist, Kjetil Østli, som var opprørt når han så venner skryte av flyturene sine på Facebook. De burde heller skamme seg, mente han.

En pr-rådgiver i et selskap som hadde spesialisert seg på bærekraft kunne imidlertid fortelle at bare 10-15 % dessverre var som Kjetil og skammet seg. Derfor kom flytrafikken til å øke.

Men i Sverige hadde det visst skjedd noe merkbart de siste 7 måneder. Togtrafikken var betydelig opp. Flytrafikken hadde flatet ut. Svenskene var langt fremme igjen.

Er det utbredt?

Jeg kjenner ingen som har klimaangst. I det minste ingen jeg vet om. Derfor må jeg google dette fenomenet. Hva er det?

Jeg kom over denne teksten fra magasinet SustainDaily.dk, hentet fra Danmark og skrevet i mars i år.

– Klimaangst er en reell ting, og vi har møtt en kvinne, som lider av det. Mathilde Lisa Jensen er diagnostisert med generalisert angst, og i 2017 endte hun i et sort hull, hvor klimaforandringer og verdens undergang fylte alt, skriver de.

Folks daglige møte med medienes beskrivelser av miljøets katastrofale endringer kan være med å skape stresslignende og depressive symptomer. De langsomme klimaforandringer kan ende med å få store psykiske konsekvenser.

annonse

Det viser visstnok rapporten “Mental Health and Our Changing Climate”, utgitt av American Psychological Association og ecoAmerica i 2017.

– Følelsen av skyld over ens egen innvirkning på miljøet, samt en følelse af håpløshet kan ende med at lede til det som forskerne bak rapporten kaller ecoanxiety – eller klimaangst, skriver SustainDaily.

I 2017 måtte Mathilde takke nei til en fulltidsstilling i en barnehage og var deretter sykmeldt det meste av 2018. Mathilde var «redd for at forlate sitt hjem og kunne bruke flere timer hver eneste dag på å lese artikler om klimaforandringer og miljøet».

– Jeg fikk hodepine av å lese på min skjerm så mange timer i strekk. Men jeg kunne ikke stoppe mig selv, fortæller Mathilde.

Hun googlet ‘Jordens undergang 2017’ og derfra «forsvant hun ned i et sort hull af dommedagslignende forutsigelse, som ofte tok udgangspunkt i klimaforandringene og menneskets skyld i utviklingen. Og alt det Mathilde leste ble for henne en sannhet, som ganske hurtig utviklet sig til klimaangst.»

Les også: Det er FAKTISK HELT FEIL at det store flertallet av verdens klimaforskere er enige om at klimaendringene er menneskeskapte

annonse

SustainDaily skriver at for Mathilde viste engstelsen omkring klimaet seg i «periodevise mareritt, som natt etter natt gjorde at Mathilde gråt seg i søvne og våknet badet i svette.»

Det har visstnok ført til at Mathilde sover med bomull i ørene når det blåser og regner, fordi lydene kan vekke angsten. Og sommervarmen i 2018 klarte hun heller ikke nyte fordi det konstant «minte hende om klimaforandringenes virkelighet».

– Jeg får aldri riktig noen pause, sier hun og forteller hvordan nærmest enhver beslutning, uansett hvor stor eller liten den synes, vendes og dreies.

– Jeg har hele tiden dårlig samvittighet. Selv når jeg skal drikke en kopp kaffe tenker jeg på bøndenes arbeidsforhold, på produksjonen af kaffebønnene, transport og så videre. Det hele kjører rundt non-stop, sier hun.

Denne lidelsen er ingen spøk. Resett kommer tilbake med mer.

annonse

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon